Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser

Hjemdal, O. K., Sogn, H., & Schau, L. (2012). Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser. Oslo: NKVTS.

De norske helseundersøkelsene har i liten grad inkludert spørsmål om vold og seksuelle overgrep. Der slike data foreligger støtter disse opp under annen norsk og internasjonal forskning.

Problemstilling

Studien består av en gjennomgang av data fra norske helseundersøkelser som har inkludert spørsmål om vold og seksuelle overgrep.

Hovedformålet med gjennomgangen har vært å identifisere hvilke av helseundersøkelsene som har inkludert spørsmål om vold, for så å foreta begrensede analyser av disse dataene og relatere det til spørsmål om fysisk og psykisk helse.

I gjennomgangen av helseundersøkelsene fokuserer vi også på hvordan problemstillinger om vold har blitt belyst i undersøkelsene. Vi har i rapporten særlig tatt for oss spørsmålene om fysisk vold for å se nærmere på validitet og reliabilitet i disse.

Helseundersøkelser som inkluderer spørsmål om vold

Ser vi helseundersøkelsene under ett finner vi at de i liten grad har kartlagt forekomst av mer alvorlige potensielt traumatiserende hendelser, så som vold og overgrep, ulykker og katastrofer og andre situasjoner som tar liv eller virker truende på utsatte og etterlatte.

Det var kun to av undersøkelsene som hadde inkludert spørsmål om fysisk vold

– helseundersøkelsen i Oslo, HUBRO

– helseundersøkelsen i Hordaland, HUSK.

HUBRO ble gjennomført i årene 2000 – 2001, og omfattet i utgangspunktet samtlige bosatte i Oslo som var født i årene 1924 – 25, 1940 – 41, 1954 – 55, 1960 og 1969 – 70. Av disse var det 39 % som deltok.

Bare en del av utvalget fikk spørsmål om vold, og bare kvinnene skulle besvare dem, slik at våre analyser bygger på et nettoutvalg på 8 643 kvinner.

HUSK ble gjennomført kommunevis i Hordalandskommunene i årene 1997 – 99. Alle født i årene 1953 til 1957 ble invitert til å delta.16 170 returnerte skjemaet, en svarprosent på 55 %.  

Ikke alle fikk spørsmål om vold, eller de returnerte tomme skjema. Videre var det bare halvparten av mennene som skulle besvare spørsmålene om vold. Analysefilen omfattet derved et utvalgt på 11 059 personer, 7724 kvinner og 3335 menn.

Analyse av dataene

Gjennomgangen av undersøkelsene viser at forekomsten av vold og seksuelle overgrep blant respondentene er betydelig. Dataene fra helseundersøkelsene støtter med dette opp under annen norsk og internasjonal forskning om forekomst av slike hendelser i befolkningen.

Sosioøkonomisk status

Undersøkelsene tyder på at utsatthet for vold og andre negative livshendelser ikke er jevnt fordelt i befolkningen.

Forekomsten er høyere blant personer med lav sosioøkonomisk status, blant de som bor alene, er skilt eller separert, er ensomme og har få venner, og blant de som ofte drikker seg beruset.

Psykisk og  fysisk helse

En rekke undersøkelser, både norske og utenlandske, har vist at utsatthet for vold korrelerer sterkt med psykisk plager og andre helserelaterte problemer. Dette kommer også klart frem i de to helseundersøkelsene.

Begge helseundersøkelsene har med mål på respondentenes psykiske helse, og i begge undersøkelsene finner vi klare forskjeller mellom de som har vært utsatt for vold og de som ikke har det.

HUBRO undersøkelsen tyder også på at jo flere typer overgrep kvinnene

hadde vært utsatt for, jo større var sannsynligheten for at de også hadde psykiske problemer.

I HUBRO undersøkelsen ble respondentene også spurt om de hadde en rekke somatiske sykdommer, og når disse i så fall hadde opptrådt første gang.

For en rekke av disse sykdommene var det en større andel av de som hadde vært utsatt for overgrep enn blant de som ikke hadde vært utsatt, som oppga at de hadde eller hadde hatt disse sykdommene. Dette gjaldt astma, høysnue, kronisk bronkitt, fibromyalgi, angina pectoris, og for de mest voldsutsatte også hjerteinfarkt.

De voldsutsatte hadde også et større forbruk av en rekke medisiner og ulike helsetjenester.

Spørsmålene i HUBRO om voldsutsatthet som barn og om helse, både psykiske problemer og somatiske sykdommer, ga muligheter for å se spesielt på dem som var utsatt for overgrep som barn og hvordan helsen deres er som voksne.

Vi finner da at både fysiske og psykisk helse er signifikant dårligere for dem som var utsatt som barn enn blant dem som ikke var det. Selv om dette ikke gir tilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at overgrepene har ført til senere helseproblemer, svekker det i alle fall sannsynligheten for at det er helseproblemene som ført til at de ble utsatt for vold.

Definisjoner og måleinstrumenter

Et omtalt problem både i nasjonal og internasjonal voldsforskning er at spørsmål om fysisk vold ofte er ulikt utformet, og at de dermed gir kunnskap og informasjon om ulike typer fenomen. Dette ser vi også i vår gjennomgang av helseundersøkelsene. Vi påpeker derfor behovet for å utforme klarere definisjoner og mer presise måleinstrumenter i forskning om vold. Det bør med andre ord legges arbeid i å finne gode definisjoner og operasjonaliseringer av vold som fenomen og å samordne dette arbeidet i forbindelse med utforming av fremtidige helseundersøkelser.

Forskerne

  • Hjemdal, Ole Kristian

    Hjemdal, Ole Kristian

    Pensjonert forsker II / cand. sociol.

    Vis profil

Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser

PDF 1.6MB

Last ned publikasjon