Hvordan forstår unge grensene mellom frivillig sex og overgrep?

De fleste er enige om at sex skal være frivillig og at samtykke er viktig. Likevel viser forskning at seksuelle krenkelser er utbredt blant unge. I en ny norsk studie sier ungdommene selv at seksuelle overtramp oppstår på grunn av misforståelser. Samtidig viser studien at hvordan ungdommene reflekterer over hvem som har ansvar for misforståelsen preges av kjønnsnormer. 

Seksuell vold som ungdoms- og kjønnsproblem

Seksuell vold er både et ungdomsproblem og et kjønnsrelatert problem. Ungdomstiden preges av seksuell utforsking, usikkerhet og press for alle, men det er unge kvinner som er mest utsatt for seksuelle krenkelser og unge menn som er mest i risiko for å krenke noen.  Seksuelt samtykke står i dag sentralt i både lovverk og offentlig debatt. Derfor har forskerne Hannah Helseth og Carolina Överlien undersøkt hvordan unge selv forstår grensene mellom sex og overgrep.

Bare et fåtall plasserer ansvaret hos gutten 

Studien bygger på fokusgruppeintervjuer med 63 ungdommer i alderen 16–20 år. Litt over halvparten av deltakerne var unge kvinner, og resten unge menn, og de kom fra ulike deler av Norge og har ulik sosial bakgrunn. Ungdommene diskuterte en kortfilm om en seksuell situasjon på en skolefest mellom en jente og en gutt som ender med sex på et toalett hvor gutten ikke tar hensyn til hennes utrykk for motvilje. Jenta føler seg krenket, men bruker ikke selv ordet voldtekt.

Et gjennomgående funn er hvor enige ungdommene er. Nesten alle beskriver hendelsen som et resultat av misforståelser. Noen mente hun ikke var tydelig nok. Andre pekte på at han ikke spurte direkte. Flere trakk også frem alkohol, forventninger og kjønnsforskjeller i kommunikasjon. Bare et fåtall, hovedsakelig unge kvinner fra ressurssterke miljøer, plasserer ansvaret tydelig hos gutten som ikke lyttet.

«Misforståelser» er ikke en nøytral forklaring – fire kjønnsnormer former ansvaret

Forskerne viser at «misforståelse» ikke er en nøytral forklaring, særlig om man undersøker hvem ungdommene tenker har ansvar for misforståelsen. Forklaringen formes av fire ulike heteroseksuelle kjønnsnormer. Disse normene ligger under hvordan ungdommene reflekterer om hva som skjer i slike hendelser, og brukes ofte uten at ungdommene er klar over det.

Patriarkalske normer: Jenta som portvokter

Den første er patriarkalske normer, der jenta forventes å være portvokter for sex. Her legges ansvaret for misforståelsen på henne: hun burde sagt tydeligere nei, stoppet fysisk og at det er hun som må bære ansvaret for at en ung mann blir seksuelt opphissa.

Seksuell markedstenkning: Sex som bytteforhold

Den andre normen kaller forskerne det seksuelle markedstenkning. Her forstås sex som et slags likeverdig bytteforhold, hvor du kun har ansvar for deg selv i transaksjon. Det er dermed hennes ansvar at hun ikke blir krenka, men det er også hans ansvar at han ikke krenker.  Eller som ungdommene sier det: Hun burde vært tydeligere og han burde spurt. I denne forståelsen finnes det verken maktforskjeller eller en omtanke for hverandre i den seksuelle situasjonen. Ansvaret for misforståelsen blir likt fordelt.

Seksuell likhet og omsorgsetikk

Den tredje normen bygger på seksuelle likhet og baserer seg også på en omsorgsetikk. Her vektlegges det å lytte, tolke kroppsspråk og ta ansvar for den andres behov. I denne forståelsen handler det ikke bare om å få et nei eller ja, men hvordan den andre har det. . Ambivalens og usikkerhet skal også tolkes som stopp. Når ungdom bruker ord som «å lytte» fremfor «å få et ja», er det denne normen som er i spill. Ansvaret for den seksuelle krenkelsen legges på den som krenker.

Forførende maskulinitet: Den «gode» elskeren

Den fjerde normen er forførende maskulinitet. Her kombineres tradisjonelle maskuline idealer med samtykke forståelser. Her kritiseres den unge mannen som krenker for å være en dårlig elsker og for umoden til å ha sex. Slik som en ung mann i studien formulerte det: «Hvis du ikke forstår det skal du ikke bruke pikken din til noe annet enn å pisse med.» Det han sikter til her, er at menn må forstå om en dame vil eller ikke.  De manglende evnen til å lese signaler forstås som hans feil.

Hvis man skal forebygge seksuelle krenkelser er det sentralt å vite hva som ligger ungdommenes forståelse av ansvar for seksuelle krenkelser. Det er jo noe som alle egentlig er imot, men som likevel er veldig utbredt.

Det kan være like viktig å lytte som å spørre 

Selv om studien viser noen forskjeller i hvordan ungdom fra ulike sosiale miljøer tenker, så er likevel likhetene mellom dem slående. Nesten alle ungdommene snakker om ord, «ja», «nei», «stopp», som det viktigste beviset på samtykke. Kroppsspråk og følelsesmessige signaler anerkjennes, men får mindre tyngde. Dette gjør at ansvar lett blir uklart i situasjoner hvor man er usikker på hva man vil, og hva som blir konsekvensene hvis man sier nei. Det å rope nei eller stopp er ikke alltid tilgjengelig i situasjonen.

Forskerne konkluderer med at forebygging av seksuelle krenkelser krever mer enn å lære unge å be om samtykke. Det handler også om å utfordre kjønnsnormer, snakke om skam, forventninger og makt, og utvikle en seksualkultur der omsorg og oppmerksomhet står i sentrum. Å lære unge å lytte kan være like viktig som å lære dem å spørre.