Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Healthcare needs, experiences and satisfaction after terrorism: A longitudinal study of survivors from the Utøya attack

Stene, L. E., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). Healthcare needs, experiences and satisfaction after terrorism: A longitudinal study of survivors from the Utøya attack. Frontiers in Psychology, 7:1809. doi:10.3389/fpsyg.2016.01809

Etter terrorangrepet på Utøya anbefalte Helsedirektoratet en proaktiv kommunemodell for oppfølging av de som ble rammet: Kriseteam skulle raskt kontakte de overlevende, og alle overlevende skulle få en fast kontaktperson i sin kommune.

Denne artikkelen ser på hvordan de overlevende opplevde at denne hjelpen fungerte. Hvorvidt pasienter er tilfredse er en viktig del av helsevesenets kvalitet. Kunnskap om hvordan terrorofre opplever helsehjelpen de får er viktig for å møte behov og for å styrke katastrofeberedskapen.

Målet med denne studien var:

  1. å beskrive hvilke hjelpebehov de overlevende hadde, og erfaring med helsehjelpen de fikk etter terrorangrepet
  2. å finne frem til hvilke forhold som hadde betydning for at overlevende rapporterte om mangel på helsehjelp
  3. å undersøke sammenhengen mellom demografiske karakteristika (som kjønn, opprinnelse, bosted og økonomi) og erfaringer og tilfredshet med helsehjelp

Intervjuer med de overlevende

490 overlevende etter terrorangrepet ble invitert til å delta i en intervjustudie. Intervjuene ble første gang utført 4-5 måneder etter angrepet, og fulgt opp 14-15 måneder og 32-31 måneder etter angrepet. Spørsmål om tilfredshet med helsehjelpen ble inkludert i tredje runde. 261 (53 %) av de overlevende deltok. 

Spørsmål om behov for helsehjelp, erfaringer og tilfredshet ble besvart på en skala fra 1 til 5, hvor 1 sto for «ikke i det hele tatt» og 5 for «i svært stor grad».

Langvarige behov for helsehjelp

To og et halvt år etter terrorangrepet fortalte 38 % at de hadde dårligere helse enn før angrepet. Nær en av seks hadde fortsatt store eller svært store behov for hjelp i forbindelse med psykiske reaksjoner, og nær en av ti i forbindelse med fysiske problemer relatert til terrorangrepet.

At så mange fortsatt hadde behov for hjelp tyder på det er nyttig å kartlegge alle overlevende etter en potensielt traumatiserende hendelse. De overlevende som fikk sine behov kartlagt kan også ha blitt mer bevisste på hva de trengte av hjelp.

Hvor tilfredse var de overlevende med hjelpen?

Nær 9 % rapporterte at de hadde ventet lenge eller svært lenge før de ble tilbudt hjelp.

Drøyt halvparten fortalte at de hadde hatt stor eller svært stor nytte av den hjelpen de fikk, mens en av seks opplevde svært liten eller ingen nytte. Rundt 20 % oppga at de hadde fått mindre helsehjelp for psykiske plager enn de trengte.  For fysiske plager opplevde drøyt 14 % at de hadde fått mindre hjelp enn de trengte, og 16 % at de hadde fått mer hjelp enn nødvendig.

Overlevende som opplevde at de hadde fått mindre hjelp enn nødvendig rapporterte også om klart høyere nivå av posttraumatisk stress, angst og depresjon både kort tid etter angrepet og 2,5 år etterpå, sammenlignet med de som opplevde at de hadde fått tilstrekkelig hjelp. Det er sannsynligvis et toveis forhold mellom nivå av symptomer og udekkede behov: Jo mer alvorlige helseproblemer, desto større sjanse for at personen ikke får tilstrekkelig hjelp og behandling. Og ved manglende eller utilfredsstillende hjelp og behandling, desto større sjanse for at helseproblemene vedvarer eller vokser.

Personer med ikke-norsk bakgrunn var overrepresentert blant dem som fortalte om udekkede behov for fysiske plager og de var i mindre grad tilfreds med oppfølgingen.

Nesten 35 % rapporterte at de hadde fått mer hjelp enn de selv vurderte som nødvendig. Dette kan være en naturlig konsekvens av den proaktive hjelpen som ble satt i gang. Men det kan også være et tegn på at ressurser ble brukt feil. Samtidig viser andre studier at mange med psykiske lidelser ikke selv oppfatter at de har behov for hjelp. Det kan bety at noen av dem som mente at de hadde fått mer hjelp enn nødvendig, tross alt hadde hatt nytte av denne hjelpen.

Sammenheng med sosial støtte

Ved tredje spørrerunde fant forskerne en sammenheng mellom udekkede behov for psykisk helsehjelp og somatiske symptomer, og med lavere sosial støtte. Tidligere studier har vist at sosial støtte er viktig for å redusere psykisk stress, men vi vet mindre om hvordan langvarig psykisk stress kan påvirke sosiale relasjoner og støtte.

Når det gjaldt udekkede behandlingsbehov for fysiske plager, var dette forbundet med høyere posttraumatisk stress, angst/depresjon og somatiske symptomer, samt lavere sosial støtte ved alle tre spørrerundene. Ingen av de som var innlagt på sykehus oppga udekkede behov for fysisk helsehjelp. Dette viser at det etter en katastrofe er viktig å kartlegge fysisk helse også hos personer uten alvorlige fysiske skader.

Forskerne