Tema: Vold og overgrep

Measuring violence, mainstreaming gender; does adding harm make a difference?

Bjørnholt, M., & Hjemdal, O. K. (2018). Measuring violence, mainstreaming gender; does adding harm make a difference. Journal of Gender-Based Violence, 2(3), 465-479. doi:10.1332/239868018X15366982109807

Det har blitt hevdet at omfangsstudier av vold kan gi et ufullstendig bilde av hvordan vold rammer menn og kvinner ulikt. I denne artikkelen gjøres en ny analyse av NKVTS’ omfangsstudie fra 2014, for å se om andre definisjoner og metoder av voldsmåling vil gi et annet bilde av voldens omfang.

Funn fra NKVTS’ omfangsstudie er publisert blant annet i rapporten Vold og voldtekt i Norge (2014). I studien benyttes WHOs voldsdefinisjon, hvor både fysisk vold, seksuelt og psykisk overgrep og omsorgssvikt inngår.

Denne artikkelen viser at måten man sammenstiller og presenterer funn på, er viktig for hvilket bilde man får av voldens kjønnsdimensjoner. Den nye analysen ser både på de publiserte resultatene, og på nye uttrekk fra datamaterialet fra spørreundersøkelsen som ble utført i 2013. Målet er bidra til en bedre metodologi for å måle omfanget av vold.

De britiske forskerne Sylvia Walby og Jude Towers hevder blant annet at bare å måle handlinger ikke er nok, fordi samme handling kan ha ulike konsekvenser når de rettes fra en mann mot en kvinne, enn når de rettes fra en kvinne mot en mann. De foreslår derfor et sett kriterier som bør være til stede i målinger av vold i nære relasjoner, herunder hvordan «vold» skal defineres og operasjonaliseres. De mener at både handling (og intensjon) og skade (og ikke-samtykke) må være del av en voldsdefinisjon.

Utsettes menn og kvinner for like mye partnervold?

Dersom man legger sammen mindre alvorlige enkelthendelser med grov vold i et samlebegrep for «partnervold» finner omfangsstudien at kvinner og menn utsettes for omtrent like mye vold.

Imidlertid utgjør seksuell vold fra partner en betydelig del av partnervolden, også i omfangsstudien, og seksuell vold fra partner rammer nesten utelukkende kvinner. Om den seksuelle volden regnes med blir kjønnsforskjellene tydeligere.

Det samme gjelder om man regner med antall voldshendelser. Kvinner er utsatt for langt flere voldshendelser enn menn.

Endres funn av nye kvalitetskrav?

Walby og Towers argumenterer for at deres nye kvalitetskrav vil gjøre at kjønnsforskjellene fanges bedre opp, og gi mer sammenliknbare tall på tvers av studier og land. I denne artikkelen undersøker Bjørnholt og Hjemdal hvorvidt funnene i den norske omfangsstudien endres ved bruk av Walby og Towers’ kriterier.

Walby og Towers finner at bruk av deres kriterier gir utslag på kjønnsfordelingen av volden i den britiske surveyen Crime Survey of England and Wales. Bjørnholt og Hjemdal finner at den norske omfangsstudien til en viss grad oppfyller de foreslåtte kvalitetskravene. Forfatterne mener derfor at studien presenterer et ganske godt bilde av voldens kjønnsdimensjoner.

Noen forbedringspunkter i den norske omfangsundersøkelsen

Imidlertid er det også noen mangler og forbedringsmuligheter. Blant annet telles ikke totalt antall hendelser, slik Walby og Towers foreslår. Den norske surveyen har gruppert antallet hendelser, med fem ganger eller mer som høyeste antall. Videre spørres det ikke om skade for mindre alvorlig vold.

Endres tallene ved å legge skade til definisjonen?

Ett av forslagene til Walby og Towers er at man bør legge en snevrere definisjon av vold til grunn, der man i tillegg til voldshandlingen stiller spørsmål om skade. Tanken er at samme handling fra en mann mot en kvinne har større skadepotensiale enn fra kvinne mot mann. Mens Walby og Towers finner at i de britiske tallene endres andelene kvinner og menn med denne definisjonen, finner Bjørnholt og Hjemdal at det å legge til skade ikke fører til en endring av andelene kvinner og menn som er utsatt for grov vold i den norske omfangsstudien. Om man legger til skade går tallet på voldsutsatte ned for begge kjønn, men fordelingen mellom kvinner og menn i den norske omfangsstudien endres imidlertid ikke.

Fordi det er så få menn i omfangsstudien som oppgir at de er utsatt for seksuell vold fra partner, gir det ikke mening å analysere tallene på nytt ved å inkludere skade i definisjonen her.

Siden den norske omfangsstudien ikke har spørsmål om skade for den milde volden, kan den ikke gi svar på om det eventuelt ville gitt en endring i kjønnsfordeling dersom skade var inkludert i definisjonen.

Stor kjønnsforskjell dersom man spør om frykt

Med disse forbeholdene konkluderer forfatterne med at for den grove volden synes spørsmål om handling alene å gi et riktig bilde av kjønnsfordelingen i den norske omfangsstudien, og at fordelingen mellom kvinner og menn ikke endres av å legge til skade. 

Imidlertid innfører Bjørnholt og Hjemdal også frykt for å bli skadet eller drept i analysen, og finner at dette har stor betydning for kjønnsfordelingen: En signifikant større andel kvinner som ble utsatt for grov vold fra partner, fryktet å bli skadet eller drept. En betydelig andel av kvinnene som ble utsatt for voldtekt eller annen seksuell vold fryktet også å bli drept. Ettersom den seksuelle volden rammer nesten utelukkende kvinner, kan vi ikke her sammenlikne med menn. Vi må se på den seksuelle volden og frykt for å bli drept i sammenheng, og som del av mønsteret som viser hvor utsatte kvinner og menn er for vold.

Denne studien har følgende implikasjoner for hvordan få bedre mål på kjønnsfordelingen i utsatthet i fremtidige surveystudier:

  • Man bør telle totalt antall hendelser, slik Walby og Towers foreslår.
  • Man bør ha med spørsmål om skade også for de milde voldsformene.
  • Seksuell vold bør inngå i mål for samlet partnervold, slik Walby og Towers foreslår og slik det gjør i den norske omfangsstudien.
  • Spørsmål om frykt for å bli drept eller skadet må stilles for alle hendelser.

 

 

Forskerne