Denne artikkelen tar for seg posttraumatisk vekst. Dette fenomenet, det vil si positive endringer som kommer som resultat av traumer, har fått mye oppmerksomhet i forskningslitteratur om voksne. I det siste har forskningen tatt for seg flere grupper, og litteraturen tyder på at også ungdom kan oppleve posttraumatisk vekst.
Forskere har forsøkt å vurdere fenomenet, undersøke hva det henger sammen med, og forstå faktorene som bidrar til posttraumatisk vekst hos ungdom. Denne artikkelen bygger videre på denne forskningen, og vurderer hvilke kliniske implikasjoner dette har for unge.
Først beskrives fenomenet, den antatte prosessen og hva som skiller det fra motstandsdyktighet. Deretter fokuserer artikkelen på nøkkeltemaer i litteraturen og, med dette som bakteppe, hvordan praktikere kan legge til rette for vekst hos unge som har opplevd traumer. Denne diskusjonen plasserer posttraumatisk vekst innenfor en bredere traumelitteratur, og inkluderer spesifikk praksis som er brukt til nå, samt hvilken rolle kulturelle faktorer har. Veier videre, med relevans for både praktikere og forskere, blir vurdert.
