Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

School performance after experiencing trauma: a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011

Strøm, I. F., Schultz, J. H., Wentzel-Larsen, T., & Dyb, G. (2016). School performance after experiencing trauma: a longitudinal study of school functioning in survivors of the Utøya shootings in 2011. European Journal of Psychotraumatology, 7:31359, 1-11. doi:10.3402/ejpt.v7.31359

Et stort flertall av ungdommene som overlevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 var elever i videregående skole. Registerdata av disse elevenes karakterer kan dermed vise hvordan et slikt traume påvirker skoleprestasjoner.

I denne artikkelen tar forskerne for seg alle tre årskullene som gikk på videregående skole året etter Utøya-angrepet, og som svarte ja til å delta forskningsprosjektet. Det vil si barn født i 1993 (50 elever), 1994 (64 elever), og 1995 (45 elever). Hovedvekten er på 1994-kullet.

Ungdom som er i en vanskelig livssituasjon har rett på tilpasninger for å få fullført skolegang. I etterkant av terrorangrepet sendte Kunnskapsdepartementet et brev til skolene med pålegg om at elever som hadde vært på Utøya måtte kontaktes før skolestart, og at disse elevene måtte få nødvendige tilpasninger gjennom skoleåret. I tillegg publiserte Utdanningsdirektoratet detaljert informasjon på sine nettsider om elevers rett til tilpasning. Lærere og helsepersonell ble bedt om å være proaktive, og støtte Utøya-overlevende slik at de fikk fullført skolegangen sin.

Klar nedgang i karakterer for elever født i 1994

Forskerne har sett på registerdata for karakter ble for hver enkelt elev sammenlignet med karakterene for året før terrorangrepet. I tillegg ble karakterene sammenlignet med snittkarakterer på landsbasis. NKVTS har dessuten intervjudata og spørreskjemaundersøkelser for ungdommene. Her svarte ungdom under utdanning blant annet på om de selv opplevde at skoleprestasjonene hadde endret seg. De fikk også flere spørsmål omkring hva slags støtte de hadde fått fra skolen.

Årskullet fra 1994 gir det mest relevante sammenligningsgrunnlaget, fordi de allerede hadde karakterer fra ett år på videregående, og man kunne se utviklingen over to skoleår. Disse elevene hadde klart dårligere karakterer i andreklasse enn i første. I tredjeklasse bedret karakterene seg noe, men elevene kom ikke tilbake på det nivået de lå på før terrorangrepet. Karakterene fra førsteklasse var i tråd med landsgjennomsnittet, men sank med 4,3 poeng i andreklasse. I tredjeklasse var karakterene igjen i tråd med landsgjennomsnittet. Disse elevene hadde en stor økning i fravær, både for hele dager og for enkelttimer.

75 % av 1994-elevene vurderte selv at de presterte dårligere etter hendelsen. Ca. 16 prosent mente at prestasjonen var uendret, mens ca. 9 prosent følte at de hadde bedret seg. De aller fleste elevene var svært godt fornøyd med den støtten de hadde fått fra skolen.

For elever født i 1993 og 1995 var det ikke signifikant endring i karakterer før og etter hendelsen.

Bedring over tid

At skoleresultatene blir dårligere etter en traumatisk opplevelse er å forvente. Annen forskning viser at de overlevende fra Utøya hadde dårlig mental helse i lang tid etter terrorangrepet. Allikevel ble karakterene bedre i tredjeklasse for det årskullet av Utøya-overlevende som hadde en klar nedgang i andreklasse. Denne studien kan ikke si noe sikkert om hvorfor bedringen skjedde. Men det kan være et tegn på at disse elevene fikk den støtten og det hensynet de behøvde det første året etter hendelsen, slik at fikk mulighet til å komme seg etter hendelsen uten å slutte i skolen. Dette må tolkes med forsiktighet, i og med at de 16 elevene som sluttet på skolen ikke er tatt med i utvalget. Imidlertid var det ingen som sluttet på skolen etter når de først hadde startet et semester, noe som tyder på at de ble ivaretatt.

Å opprettholde skolegang etter er traume kan være viktig for evnen til bedring over tid. Vi trenger imidlertid en bedre forståelse av hvilke praktiske tiltak som kan bidra til å opprettholde elevens læringskapasitet.

Forskerne

  • Dyb, Grete

    Dyb, Grete

    Forskningsleder / Forsker I / Professor, UiO / dr. med.

    Vis profil
  • Strøm, Ida Frugård

    Strøm, Ida Frugård

    Forsker II

    Vis profil
  • Wentzel-Larsen, Tore

    Wentzel-Larsen, Tore

    Forsker II/Statistiker / cand. real.

    Vis profil