Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Sick leave before and after a work-place targeted terror attack

Hansen, M., Bang Hansen, M., Berthelsen, M., Nissen, A., & Heir, T. (2018). Sick leave before and after a work-place targeted terror attack. International Archives of Occupational and Environmental Health. doi:10.1007/s00420-018-1390-8

I kjølvannet av terrorangrepet mot Regjeringskvartalet den 22. juli 2011 var det en økning i sykefravær blant departementsansatte som var på jobb da bomben eksploderte. Økningen var relativt kortvarig. Sykefraværet var nede på samme nivå som før hendelsen etter ett til to år.

For ansatte som ikke var til stede, var sykefraværet på samme nivå som før terrorangrepet.

Bombeeksplosjonen drepte åtte mennesker, skadet mer enn 200 og førte til massive ødeleggelser av bygningsmassen. Mange av de ansatte fikk sterke psykiske reaksjoner som gikk ut over helse, livskvalitet, familieliv og arbeidsevne. Dette gjaldt både ansatte som var på jobb og ansatte som ikke var på jobb under selve terrorangrepet.

For å finne ut hvor mye terrorangrepet hadde å si for sykefraværet, har forskerne sett på utviklingen av sykefravær i perioden 2008 til 2014, det vil si i en periode på 3-4 år før hendelsen og en tilsvarende periode etter hendelsen. Informasjon om sykefravær er hentet fra NAV etter samtykke fra den enkelte deltaker i studien.

Ansatte fra 14 departementer deltok i studien. 2 519 personer (72 % av de ansatte) fra disse departementene besvarte en spørreundersøkelse som ble avholdt på tre tidspunkter; 10, 22 og 34 måneder etter hendelsen. Av disse ga
2 057 personer (82 %) samtykke til kobling mot registerdata over legemeldt sykefravær.

På jobb tross posttraumatisk stress

Sykefraværet før hendelsen var på omtrent 4 % hos kvinner og 2 % hos menn. Dette økte hos de som hadde vært til stede under hendelsen til rundt 10 % hos kvinner og 6 % hos menn. Etter 1-2 år gikk fraværet tilbake til normalnivå. Sykefraværet hos de som ikke var til stede holdt seg uforandret under hele perioden.

Forskerne er overrasket over at sykefraværet var såpass lavt tatt i betraktning at mange fikk sterke psykiske reaksjoner etter hendelsen, noe som er godt dokumentert i tidligere forskning. Blant dem som var på jobb under hendelsen hadde 24 % en posttraumatisk stresslidelse (PTSD) etter 10 måneder. Andelen med PTSD var fortsatt 17 % etter 3 år da sykefraværet igjen hadde stabilisert seg på normalt nivå. Også en del ansatte som ikke var på jobb fikk psykiske stressreaksjoner forenlig med PTSD. Det betyr at mange har gått på jobb til tross for betydelige psykiske plager. 

Perioden etter terrorangrepet var for mange preget av vanskelige arbeidsforhold, flytting av arbeidsplass, underbemanning og høyt arbeidspress. Nasjonens interesser tilsa at mange arbeidsoppgaver ikke kunne settes på vent. Dette sammen med en høy forekomst av psykiske plager gjør at sykefraværet synes å ha vært bemerkelsesverdig lavt.

Hvorfor var ikke sykefraværet høyere?

I måneder og år etter hendelsen gjorde bedriftshelsetjenesten i Regjeringskvartalet en rosverdig innsats i oppfølging av de ansatte. Målet var at alle ansatte skulle føle seg trygge på at deres helse var godt ivaretatt. Å komme raskt tilbake til jobb ble regnet som en god måte å bearbeide psykiske stressreaksjoner.

Ledere fikk tilbud om opplæring i krisehåndtering fra bedriftshelsetjenesten. Det ble lagt vekt på lederens rolle for å forstå og anerkjenne psykiske stressreaksjoner og betydningen dette kan ha for den ansattes helse og arbeidskapasitet.

Årsakene til sykefravær er sammensatt og omfatter langt mer enn forhold som berører sykdom. I departementene hersket en felles ansvarsfølelse om at det var nødvendig å opprettholde drift og at terrorangrepet skulle få minst mulig konsekvenser for viktige arbeidsoppgaver. Mange departementer var preget av en positiv holdning om å løse utfordringer som kom i kjølvannet av hendelsen. Dette kan ha bidratt til at de ansatte ønsket å være med og løfte sammen. Å være i arbeid er for de aller fleste helsebringende; det gir fellesskap, mestring, tilhørighet og trygghet. Etter hendelsen ble det lagt vekt på at det var rom for å komme på jobb selv om man ikke fungerte optimalt. Dette kan bidra til å forklare det lave sykefraværet etter terrorangrepet i regjeringskvartalet i 2011.

Forskerne