Tema: Tvungen migrasjon og flyktninghelse

The 10-year course of mental health, quality of life, and exile life functioning in traumatized refugees from treatment start

Opaas, M., Wentzel-Larsen, T., & Varvin, S. (2020). The 10-year course of mental health, quality of life, and exile life functioning in traumatized refugees from treatment start. PLOS ONE, 15(12), 1-21. doi:https://doi.org/10.1371/journal.pone.0244730

Traumatiserte flyktninger mestrer livet bedre enn forventet, på tross av posttraumatisk stress, angst og depresjon.

Denne studien har fulgt 54 flyktninger i opptil ti år under og etter behandling i psykisk helsevern i Norge. Målet ­­var å studere utviklingen i symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon, livskvalitet og elementer ved livet i eksil.

Vi har fra før lite kunnskap om hvilket utbytte traumatiserte flyktninger får av å gå i terapi. Spesielt gjelder dette på lang sikt.

Selv med sterke plager viser mange god livsmestring

Flyktninger har ofte alvorlige traumer. Alle som deltok i studien hadde bakgrunn fra krig og forfølgelse. Mange venter lenge med å søke hjelp. Deltakerne hadde i snitt bodd 10,5 år i Norge før de ble henvist til behandling for plagene sine og ble med i studien.

Deltakerne så ut til å fungere bedre i hverdagen etter hvert som tiden gikk under og etter behandling. For eksempel lærte flere seg norsk og begynte å jobbe eller studere. Dette er overraskende med tanke på hvor sterke symptomer de fortsatt hadde på posttraumatisk stress, angst og depresjon. Det er også overraskende med tanke på hvor lenge de hadde vært i Norge uten slik fremgang, før behandlingen startet.

Behandling for psykiske plager kan altså være en medvirkende årsak til at flyktninger er i stand til å stå i jobb og ta utdanning.

Hvilke resultater kan man forvente av terapi?

Symptomreduksjon er kanskje ikke det beste målet på bedring hos pasienter med alvorlige og komplekse traumeerfaringer. Forskerne så en nedgang i symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon hos deltakerne i studien. Denne bedringen var ikke så stor, men de fortalte likevel at de hadde betydelig bedre livskvalitet og mestret livet bedre.

Den relativt beskjedne forbedringen av symptomer deltakerne i studien fikk, kan kanskje være det beste utfallet man kan forvente for noen i en slik situasjon.

Psykiske plager kan bli kroniske og vanskelige å behandle når det går for lang tid før man kommer til behandling. Mange flyktninger i terapi har flere psykiske diagnoser, såkalt komorbiditet. Flere hadde for eksempel depresjon i tillegg til posttraumatisk stress. Dette kan føre til dårligere prognose, det gjør det vanskeligere å bli bedre.

Deltakerne i studien opplevde fortsatt påtrengende minner om de traumatiske opplevelsene de hadde hatt, men på sikt lærte de å leve bedre med erfaringene. Flere opplevde det også som lettere å fungere sosialt utenfor familien etter at de hadde hatt positive relasjoner med en terapeut. At ett familiemedlem går i terapi kan ha positiv påvirkning på resten av familien.

Terapien må skreddersys

Tidligere forskning har vist at behandlingstilbud må skreddersys til den enkelte flyktning. For flyktninger med langvarige og sammensatte traumer vil ikke nødvendigvis én enkelt behandlingsmetode være nok. Behandleren må ha et bredt utvalg av behandlingsteknikker og intervensjoner som kan skreddersys til pasientens behov.

De aller fleste flyktninger får aldri noen form for behandling for psykiske helseplager. Mange har hatt så mange traumatiske opplevelser og tap gjennom barndom og oppvekst, og så alvorlige plager at behandling ikke ser ut til å ha så stor effekt. I studier er det vanlig å finne at mange flyktninger med alvorlige traumeplager fortsatt har betydelige symptomer etter endt behandling, og at de fortsatt tilfredsstiller diagnosekriterier på posttraumatisk stressyndrom (PTSD).

Å ha jevn kontakt over tid med en velmenende, empatisk og interessert terapeut kan gi håp, minske stress og oppmuntre pasienten til å gå videre i livet. Sammen med behandlingen kan dette bidra til større toleranse for egne symptomer, og gi bedre helse og funksjon.

Tall og fakta om studien

I denne studien deltok 54 voksne personer med flyktningbakgrunn og psykiske helseplager knyttet til alvorlige traumer. Det var 35 menn og 19 kvinner fra 15 forskjellige land i Asia, Europa og Afrika. Deltakerne hadde bodd 10,5 år i Norge i snitt før de ble henvist til behandling og kom med i studien.

Deltakerne ble intervjuet ansikt til ansikt da de begynte i behandling i spesialisttjenesten. Deretter ble de intervjuet jevnlig da de gikk i behandling, og i flere år etter at den var avsluttet. De ble fulgt opp med intervjuer og undersøkelser i opptil ti år.

Behandlingen de mottok besto primært av psykologisk behandling / samtaleterapi, der både traumene og pasientenes øvrige livssituasjon var tema. Gjennomsnittlig fikk de 61 terapitimer, men det var store forskjeller i behandlingslengde.

Forskerne

  • Opaas, Marianne

    Opaas, Marianne

    Forsker II / spes. i klin. psykologi og samfunnspsykologi

    Vis profil
  • Wentzel-Larsen, Tore

    Wentzel-Larsen, Tore

    Forsker II/Statistiker / cand. real.

    Vis profil