Tema: Tvungen migrasjon og flyktninghelse

The impact of the asylum process on mental health: A longitudinal study of unaccompanied refugee minors in Norway

Jakobsen, M., Meyer DeMott, M. A., Wentzel-Larsen, T., & Heir, T. (2017). The impact of the asylum process on mental health: A longitudinal study of unaccompanied refugee minors in Norway. BMJ Open, 7(6). doi:10.1136/bmjopen-2016-015157

Den mentale helsen til unge asylsøkere blir dårligere dersom de bor i et mottak med lite støtte. Avslag på asylsøknaden har også en negativ effekt.

Enslige mindreårige asylsøkere har ofte en rekke vonde opplevelser bak seg, og kan derfor være under et sterkt psykisk press. Denne studien ser på utviklingen av den mentale helsen til unge mannlige asylsøkere gjennom asylprosessen. Forskerne fant at ungdom som ble overført til asylmottak for voksne etter å ha blitt vurdert til å være over 18 år gamle, fikk dårligere mental helse. Asylmottak for voksne har langt dårligere oppfølging av beboerne enn mottak for enslige mindreårige.

Det andre elementet i asylprosessen som ga tydelig forverring i mental helse var å få avslag på asylsøknaden.

Mental helse målt på fire tidspunkter i asylprosessen

Deltakerne i studien ble rekruttert fra et mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år. Etter å ha gjennomgått alderstesting ble 56 prosent av ungdommene vurdert til å være over 18 år gamle. Studien fulgte både dem som fortsatte å bo i mottak for mindreårige, og dem som ble flyttet over i voksenmottak.

216 ungdommer ble spurt om å delta i undersøkelsen, og 209 takket ja. En gruppe på 71 deltok i en egen intervensjonsstudie om kunst- og uttrykksterapi, og er derfor ikke del av denne studien. Av de 138 ungdommene som er del av studien, kom tre fjerdedeler fra Afghanistan, og resten fra Somalia og Iran.

Ungdommene besvarte tre ulike spørreskjemaer. Serious Life Events Checklist (SLE) måler antall alvorlige livshendelser en person har vært utsatt for (eksempelvis krig, vold i nære relasjoner, tap av omsorgsperson). Hopkins Symptom Checklist-25 (HSCL-25) måler nivå av angst og depresjon, mens The Harvard Trauma Questionnaire (HTQ) er egnet til å måle traumatiske opplevelser og posttraumatisk stress i ulike kulturelle kontekster.

Skjemaene ble oversatt til ungdommenes respektive språk, og det var ikke nødvendig å kunne lese for å besvare spørsmålene. Spørsmålene ble besvart ved hjelp av en pc med touch-skjerm, og hvert spørsmål ble spilt inn med lyd. Deltakerne besvarte spørreskjemaene fire ganger: første gang innen tre uker etter ankomst, deretter 4, 15 og 26 måneder etter ankomst. På oppfølgningstidspunktene sank antallet deltakere til respektive 101, 84 og 69 deltakere. Frafallet skyldtes hovedsakelig avslag på asylsøknaden med påfølgende utsendelse, eller at ungdom forsvant fra mottaket. 

Høyt og stabilt nivå av psykisk stress

De unge asylsøkerne oppga et høyt nivå av psykisk stress når de ankom mottaket. I gjennomsnitt holdt symptomnivået seg relativt stabilt over tid. 96 prosent av deltakerne hadde opplevd minst en av de målte alvorlige livshendelsene. I snitt hadde hver ungdom opplevd 6,1 slike hendelser, ut fra en liste på i alt 11 slike opplevelser. De tre mest vanlige var livstruende opplevelser, fysisk vold og tap av en nærstående person. Ingen av deltakerne mottok psykiatrisk behandling i løpet av studien.

72 ungdommer ble etter alderstesting vurdert som voksne. Alderstesting innebærer at alder blir vurdert ved hjelp av røntgenundersøkelser av håndledd og tenner. Metoden er svært omdiskutert, da den kun kan måle fysisk modenhet. Metoden er spesielt usikker for personer mellom 15 og 21 år, fordi dette er en alder hvor det er stor variasjon i kroppslig modenhet. 36 av dem som ble vurdert som voksne, fikk fortsette å bo i mottak for mindreårige, men dette var avhengig av kapasitet. Resten ble flyttet til mottak for voksne.

Forverret psykisk helse i mottak med liten sosial støtte

Forskerne fant at undersøkelsen i seg selv, og det å få en aldersvurdering som over 18 år, ikke ga økning i nivå av psykisk stress ved andre måling, altså fire måneder etter ankomst. Det som var avgjørende var hvor ungdommen deretter ble plassert. Enslige mindreårige asylsøkere bor i mottak hvor de får norskundervisning, og på de fleste mottakene finnes det et fritidstilbud. Det er ansatte til stede døgnet rundt, og ungdommene får servert alle måltider. De følges også opp dersom de trenger støtte eller medisinsk hjelp.

I mottak for voksne asylsøkere finnes ikke tilsvarende tilbud. Beboerne får vanligvis ingen undervisning eller andre faste aktiviteter, de er selv ansvarlige for matinnkjøp og -tilberedning, og de har ikke kontaktpersoner tilgjengelig. De som bodde i mottak for voksne, hadde høyere symptomnivå ved målingen etter 15 og 26 måneder. Ved målingen etter 26 måneder var økningen ikke lenger signifikant når man tok høyde for avslag på asylsøknaden.

Det er sannsynlig at mange asylsøkere kjenner til at voksne oftere får avslag på asylsøknaden enn enslige personer under 18 år. Det er også mulig at asylintervjuene har en strengere tone for dem som ble vurdert som voksne. Det er derfor vanskelig å si noe sikkert om hvilken eller hvilke faktorer som hadde en negativ innvirkning på den mentale helsen til deltakerne i studien.

Økt psykisk stress ved avslag på asylsøknad

Deltakerne fikk endelig svar på asylsøknaden i perioden mellom de to siste målingene. Avslag på søknaden hadde en klar sammenheng med høyere psykisk stress. Langt flere av dem som ble vurdert som voksne, fikk avslag. Å få midlertidig opphold viste ikke noen signifikant forskjell fra å få permanent opphold.

Disse funnene er i tråd med andre studier. Det er også kjent fra tidligere forskning at flyktningers mentale helse ofte bedres etter en periode med fast bosetting. Sammen med funnene i denne studien understreker dette hvor viktig et støttende miljø er for flyktninger som har opplevd alvorlige traumatiske hendelser og menneskerettighetsbrudd.

Studien viser at unge asylsøkere kan leve en lengre periode i et trygt land i vesten uten at den mentale helsen deres blir vesentlig bedre. Det er verdt å merke seg at de unge menneskene i denne studien tilsynelatende ikke var i kontakt med psykisk helsevern, til tross for at et flertall hadde symptomer på nivå som tyder på diagnosen posttraumatisk stress (PTSD). Videre studier bør se på hvordan mental helse utvikler seg over lengre tid, og på hvilke tiltak og omsorgsnivåer unge flyktninger har behov for.

Forskerne

  • Heir, Trond

    Heir, Trond

    Forsker I/Professor II ,UiO / dr. scient.

    Vis profil
  • Jakobsen, Marianne

    Jakobsen, Marianne

    Forsker II / spesialist i psykiatri

    Vis profil
  • Wentzel-Larsen, Tore

    Wentzel-Larsen, Tore

    Forsker II/Statistiker / cand. real.

    Vis profil