Tema: Vold og overgrep

The Social Context of Violence: A Study of Repeated Victimization in Adolescents and Young Adults

Strøm, I. F., Hjemdal, O. K., Myhre, M. C., Wentzel-Larsen, T., & Thoresen, S. (2017). The Social Context of Violence: A Study of Repeated Victimization in Adolescents and Young Adults. Journal of Interpersonal Violence. doi:10.1177/0886260517696867

Dersom du har vært utsatt for vold i barndommen, er det økt fare for at du også vil møte vold senere i livet. Men et godt sosialt nettverk beskytter mot ny vold.

Denne artikkelen ser på hva som gir økt risiko for vold både i barndommen og senere i livet. Personer som har vært utsatt for vold som barn kan ha en økt risiko for å bli utsatt for ny vold som unge voksne. Dette kalles reviktimisering. Volden man utsettes for som voksen er ikke nødvendigvis av samme type, slik at barn som blir slått av omsorgsperson også har en økt risiko for eksempelvis voldtekt når de vokser opp. 

Vi kjenner til at problemer i familien, som dårlig økonomi eller alkoholisme, øker risikoen for å bli utsatt for vold i barndommen. Det er imidlertid ikke klart om de samme faktorene også har betydning for den volden disse menneskene opplever som unge voksne.

Forskning på reviktimisering har ofte sett på individuelle faktorer, som for eksempel risikoadferd eller lav selvtillit. Færre studier har studert kontekstuelle faktorer, det vil si hvilken betydning det sosiale miljøet har. Hva er det som gjør at noen voldsutsatte blir utsatt for reviktimisering mens andre ikke blir det?

I denne studien ser forskerne på hvordan kombinasjonen av individuelle og kontekstuelle faktorer henger sammen med reviktimisering. Eksempler på kontekstuelle faktorer er familiebakgrunn, sosialt nettverk og sosiale problemer (som for eksempel det å være avhengig av velferdsytelser, eller ha en partner som er rusavhengig).

Fant ingen direkte sammenheng mellom familiebakgrunn og reviktimisering

Datamaterialet kommer fra omfangsundersøkelsen om vold i nære relasjoner samt en oppfølgingsundersøkelse 12-18 måneder senere. Personer som i den første undersøkelsen fortalte om vold i barndommen, ble i andre runde spurt om de hadde opplevd ny vold i tiden siden sist.

I tråd med annen forskning viser omfangsundersøkelsen at risikoen for å bli utsatt for vold i barndommen øker dersom familien har problemer som dårlig økonomi, alkoholisme, psykiske problemer eller dårlig familiesamhold. Forskerne fant imidlertid ingen signifikant sammenheng mellom disse forholdene i oppvekstfamilien og reviktimisering. Det ser altså ut til at mens slike familiefaktorer har betydning for vold mot barn, så påvirker det ikke nødvendigvis risikoen for ny vold i voksen alder. Man må derfor undersøke andre faktorer som kan ha betydning for å gjenoppleve vold.

Godt sosialt nettverk beskytter mot ny vold

Det forskerne derimot fant, var en sammenheng med individuelle og sosiale faktorer hos den utsatte som ung voksen. Sosiale problemer og hyppig alkoholinntak i form av overstadig beruselse øker risikoen for at deltakerne i oppfølgingsundersøkelsen hadde blitt utsatt for ny vold siden forrige gang de ble spurt. Det er også slik at de som har to eller flere problemer i kombinasjon har dobbelt så stor risiko for å bli utsatt for ny vold.  Derimot var personer som ved første spørrerunde fortalte at de hadde et godt sosialt nettverk, i mindre grad utsatt for ny vold fram mot andre spørrerunde.

Disse funnene viser at for noen barn som har vært usatt for vold, fortsetter den negative spiralen inn i voksen alder. Disse personene har sosiale problemer, dårlig sosial støtte og alkoholproblemer, noe som gjør dem sårbare for igjen å oppleve vold. Samtidig understreker funnene at et godt sosialt nettverk er særlig viktig for personer som har vært utsatt for vold, fordi det beskytter mot ny vold senere i livet.

Funnene tyder på at det kan være nyttig å skille de faktorene i oppvekstfamilien som gir risiko for vold mot barn fra de faktorene som fører til reviktimisering. På den måten kan man identifisere hva som gjør at noen utsatte fortsetter å være sårbare for ny vold som voksne, og rette spesifikke tiltak inn mot dem det gjelder.

Forskerne