Prosjektet «Helse, trivsel og arbeidsmiljø etter 22/7» ser blant annet på psykisk helse hos dem som var ansatt i regjeringskvartalet under terroraksjonen i 2011. I denne studien ser forskerne på symptomer på psykisk stress som angst og depresjon. Forskerne antok at lederes rolle ble ekstra viktig i perioden etter angrepet, blant annet fordi de kan bidra til å gjenoppbygge trygghet og tillit.
Hypotesen var at de som opplevde å ha en støttende leder etter 10 måneder, ville ha bedre psykisk helse etter 22 måneder enn dem som ikke opplevde dette; at sammenhengen over tid gikk fra leder til helse. Forskerne fant imidlertid at sammenhengen var motsatt. Analysene ga ingen indikasjoner på om det at en leder oppleves som støttende, rettferdig, bemyndigende eller laissez-faire har noen betydning for de ansattes psykiske helse over tid. Derimot fant de at var at personer med dårlig psykisk helse opplever sin leder som mindre rettferdig og bemyndigende over tid.
Forskningen viser at de som de som opplever positiv ledelse samtidig også har god psykisk helse. Men det ser ikke ut til at det er en langtidseffekt av lederstil målt for et år siden, når lederstilen målt nå er tatt hensyn til. Det hjelper altså ikke at sjefen var bra for et år siden, hvis han eller hun ikke er bra hele tida.
Her trengs det mer forskning som kan kaste lys over hvordan ledelse og andre arbeidsmiljøfaktorer henger sammen med de ansattes psykisk helse. Et viktig spørsmål er: Hvordan virker egenskaper ved de ansatte, lederen og hele organisasjonsmiljøet sammen i å skape gode betingelser for positiv psykisk helse for alle som jobber på et arbeidssted?
Arbeidet med artikkelen er støttet av Rådet for psykisk helse og Extrastiftelsen.
