Artikkelen omhandler intervjumateriale fra 70 flyktningbarn som kom alene til Norge før fylte 15 år. 34 av barna fortalte under intervjuet uoppfordret om voldsopplevelser i familie eller skole i opprinnelseslandet. Mange av dem fortalte om svært brutal vold.
Disse barna oppfyller ikke nødvendigvis kriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD), men de kan allikevel lide under kompleks traumatisering, det vil si spesielt alvorlige konsekvenser av gjentatt vold, overgrep eller grov omsorgssvikt som skjer tidlig i livet og fra nære omsorgspersoner. De kan blant annet slite med mellommenneskelige relasjoner og ha problemer med oppmerksomhet, søvn og temperament.
I artikkelen analyseres hvordan ungdommene skaper mening i det som skjedde, og hva de tenker om årsaken til volden. Barn som utsettes for vold fra egne foreldre kan også i mange tilfeller selv ta på seg skylden for volden. Det kan være svært skadelig for barnets psykiske helse hvis man får et selvbilde som sier at man er et dårlig menneske. Det krever mer å bli kvitt slike traumer enn hvis man plasserer skylden utenfor seg selv.
Mange av barna fortale også om svært brutal vold fra lærerne på skolen. Når det gjelder vold på skolen legger barna i liten grad skylden på seg selv, men forklarer volden med situasjonsavhengige forhold.
Det er svært viktig at slike opplevelser kartlegges og følges opp når enslige mindreårige kommer til Norge. Man må i mottaksapparatet må være oppmerksom på at i tillegg til krigs- og fluktopplevelser har sannsynligvis mange flyktninger andre vonde opplevelser som kan føre til kompleks traumatisering. Dette kan få utløp på en rekke måter uten at personen nødvendigvis fyller diagnosen for PTSD. Asylmottak, omsorgssentre for mindreårige flyktninger og skolene må få økt kunnskap om kompleks traumatisering.
