Fremstilles som et innvandrerproblem

Hvordan snakker vi om æresrelatert vold i skandinavisk forskning?  

Ny forskning fra NKVTS viser at begrepet «æresrelatert vold» i Skandinavia ofte knyttes til kultur og bestemte minoritetsmiljøer. Dette ensidige fokuset kan føre til feilrepresentasjon og skjule at den typen vold også forekommer i majoritetsbefolkningen. 

Når æresrelatert vold forstås som «de andres» problem

Til tross for den sterke likestillingen som preger de skandinaviske landene, er æresrelatert vold fortsatt et alvorlig problem. Selv om vi vet at æresrelatert vold er en form for vold i nære relasjoner, blir den ofte behandlet som et separat problem. De dominerende diskusjonene om fenomenet i skandinavisk forskning har bidratt til å fylle et kunnskapshull. Samtidig har de vært med på å skape en stereotyp fremstilling av æresrelatert vold som et problem i «ikke-nordiske» familier. Derfor er et viktig første skritt å kartlegge hvordan begrepet forstås i dag. Dette kan gi bedre innsikt i hvilke definisjoner som brukes i de skandinaviske landene, og hvordan grensene mellom «oss» og «dem» skapes. 

Tidligere forskning på æresrelatert vold har ofte fokusert på ofre og gjerningspersoner, heller enn hvordan selve begrepet brukes og forstås. I en ny artikkel publisert av Nora Elaies og Thea Rabe ved NKVTS analyseres for første gang hvordan æresrelatert vold fremstilles i Skandinavia. Forskerne gjør det ved å gå gjennom 17 studier publisert i tidsrommet 2015 til 2025 i Norge, Sverige og Danmark. 

Fire sentrale forståelser av æresrelatert vold  

Forskerne har undersøkt til sammen 17 studier; ti fra Sverige, fem fra Norge og to fra Danmark. Studiene hadde et mangfoldig utvalg av informanter mellom 16 og 70 år, inkludert ofre, gjerningspersoner og fagfolk. Flertallet av informantene hadde bakgrunn fra Midtøsten eller Sør-Asia. I analysen avdekket forskerne fire overordnede temaer: den klassiske forståelsen av æresrelatert vold, kontroll og frihetsberøvelse, kulturelle og etniske koblinger og utvidelse av tradisjonelle forståelser av æresvold.

Den klassiske forståelsen av æresrelatert vold  

Dette er den mest utbredte forståelsen på tvers av studiene. Æresrelatert vold fremstilles som vold som kommer av kollektive æresnormer, mannsdominerte strukturer og sterke forventninger om familiens eller klanens omdømme. Voldens formål forstås som å bevare sosial status, gjerne ved å kontrollere kvinners seksualitet. Fenomenet beskrives ofte som planlagt, kollektivt forankret og med flere gjerningspersoner. Samtidig viser enkelte studier at æresrelatert vold også kan være et uttrykk for innlærte mønstre av vold og kontroll som går i arv mellom generasjoner. I slike tilfeller er ikke volden nødvendigvis avhengig av en tett kollektiv struktur. 

Kontroll og frihetsberøvelse 

Dette temaet tar for seg hvordan kontroll over unges selvstendighet, særlig knyttet til seksualitet, relasjoner og hverdagsliv, danner grunnlaget for æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Begreper som «negativ sosial kontroll», «ekstrem kontroll» og «æresundertrykkelse» brukes i de ulike landene, men beskriver i praksis de samme mekanismene: overvåkning, press, trusler og begrensning av individets frihet. Både gutter og jenter sosialiseres inn i æresnormer, og også gutter kan være utsatt for press, tvang og sanksjoner dersom de ikke lever opp til forventningene. Innvandrerbakgrunn pekes ofte på som en faktor som kan forsterke foreldres behov for å holde fast ved tradisjonelle normer. 

Kulturelle og etniske koblinger  

Forskningen understreker ofte at æresrelatert vold ikke er knyttet til bestemte kulturer eller religioner. Likevel består informantutvalget nesten bare av minoriteter fra Midtøsten og Sør-Asia. Dette skaper et paradoks: æresrelatert vold beskrives i teorien som et universelt fenomen, men fremstilles i praksis som et innvandrerproblem. Forfatterne viser til at æresrelatert vold også forekommer i etnisk norske lukkede religiøse miljøer, men at disse miljøene nesten ikke inkluderes i forskningen. Dermed kan forskningspraksis ubevisst bidra til stereotypier og fordommer.  

Utvidelse av tradisjonelle forståelser av æresvold  

En nyere gruppe studier utfordrer det kulturorienterte perspektivet og hevder at æresrelatert vold ikke kan forklares utelukkende gjennom tradisjonelle æresnormer. Disse studiene viser at volden også kan være impulsiv og knyttet til personlige konflikter, økonomisk stress eller psykososiale belastninger. 

Studiene peker på at kvinner også kan være aktive aktører i æresrelatert vold. I tillegg kan både ofre og fagpersoner bidra til å opprettholde stereotype fortellinger, for eksempel ved å legge for stor vekt på kultur for å passe inn i etablerte forståelser. Denne kulturelle forståelsesrammen kan føre til at æresrelatert vold enten tolkes for ofte eller overses i enkelte grupper. 

Behov for nyansering 

Forskerne konkluderer med at begrepet «æresrelatert vold» i Skandinavia brukes på måter som både opplyser og begrenser forståelsen av fenomenet. Selv om det finnes sterke fellestrekk i begrepsbruken i Norge, Sverige og Danmark, dominerer kulturorienterte forklaringer og et ensidig fokus på enkelte minoritetsmiljøer. Dette kan bidra til feilrepresentasjon og svekke muligheten for å forstå æresrelatert vold som en form for vold i nære relasjoner som også forekommer i majoritetsbefolkningen. Forskerne anbefaler mer nyanserte og inkluderende forskningspraksiser. De etterlyser også bredere informantutvalg, flere studier med gjerningspersoner og at æresbasert vold inkluderes i en bredere forståelse av vold i nære relasjoner og i voldsforskningen generelt.