Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Who can I trust? Extended fear during and after the Utøya terrorist attack

Filkukova, P., Hafstad, G. S., & Jensen, T. K. (2016). Who can I trust? Extended fear during and after the Utøya terrorist attack. Psychological Trauma, 8(4), 512-519. doi:10.1037/tra0000141

Intervjuer med overlevende fra terrorangrepet på Utøya viser at det ikke bare var terroristen som utløste frykt hos leirdeltakerne. Over halvparten forteller at de fryktet andre personer eller objekter både under og rett etter angrepet. Forskere finner nå at de som opplevde slik frykt har større fare for å utvikle symptomer på posttraumatisk stress.

Gjennom intervjuer med unge mennesker som overlevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011 har forskere identifisert en form for reaksjon under traumatiske hendelser som hittil har fått lite oppmerksomhet i forskning: Frykt for ufarlig stimuli under eller rett etter terrorangrepet. Forskerne kaller dette «utvidet frykt».

4-5 måneder etter angrepet målte forskerne nivå av posttraumatisk stress, depresjon og angst hos de overlevende. Det viser seg at de som fortalte om utvidet frykt skåret høyere på disse målene, enn de som ikke nevnte denne typen frykt.

Mange av de overlevende forteller om frykt for andre personer enn terroristen, eller om frykt som varte etter at man var kommet i trygghet på oppsamlingssted eller sykehus. Omkring 54 % rapporterte om frykt for minst en av de følgende:

  1. andre leirdeltakere
  2. redningsmenn i båter
  3. politi
  4. nyhetshelikopter som fløy over øya mens terrorangrepet pågikk
  5. personer på fastlandet
  6. transportmidler på fastlandet
  7. samlingssted ved hotellet
  8. sykehus

Eksempelvis fortalte flere av de overlevende at de trodde båtene fraktet flere terrorister til øya. Noen av dem som fryktet politiet opplevde å bli jaget da politiet ankom, fordi politiet tolket redselen som skyldfølelse. Overlevende som ble redde da de kom til hotellet, oppfattet dette som et perfekt sted for angrep, ikke minst da kongeparet og andre statsledere kom til stedet.

Hvor lenge frykten varte varierte: Det kunne ta fra noen sekunder opp til en time å dempe frykten for båtene, mens det kunne ta fra noen timer til dagevis å føle seg trygg etter at man var i sikkerhet på fastlandet og på sykehus.

Forskerne ser fire mulige årsaker til at det er sammenheng mellom utvidet frykt og posttraumatisk stress. Disse årsakene er ikke nødvendigvis gjensidig utelukkende.

  1. Utvidet frykt kan være et tidlig symptom på posttraumatisk stress, depresjon og angst.
  2. Det kan være individuelle forskjeller i hvordan hendelsen ble oppfattet, slik at samme type stimuli, for eksempel en båt, av noen ble tolket som en trussel, av andre som ufarlig. De som fryktet reelt ufarlige stimuli kan ha opplevd hele hendelsen som enda farligere enn dem som tolket ufarlige stimuli korrekt.
  3. De overlevendes psykiske helse på intervjutidspunktet kan ha påvirket hukommelsen, slik at de med dårligst helse husket flere negative opplevelser.
  4. Visse personlighetstrekk (engstelse, pessimisme) kan gjøre individer mer sårbare både for å oppleve utvidet frykt og for å utvikle symptomer i etterkant.

Utvidet frykt gjorde at noen av deltakerne lot være å legge på svøm, for eksempel av frykt for helikoptre eller båter. Imidlertid var de også mindre tilbøyelige til å la seg lokke fram fra skjulesteder, noe som i denne situasjonen kan ha vært en fordel.

Det er mulig at effekten av utvidet frykt er unik for terrorangrepet på Utøya, fordi terroristen var utkledd som politi. Imidlertid er det ikke uvanlig at ofre for traumatiske hendelser opplever at en person de tolket som ufarlig plutselig viser seg å være farlig. Innsatspersonell bør derfor være klar over at traumatiserte personer kan reagere med frykt på nøytrale stimuli.

Forskerne

  • Hafstad, Gertrud Sofie

    Hafstad, Gertrud Sofie

    Forsker II / dr. psychol.

    Vis profil
  • Jensen, Tine

    Jensen, Tine

    Forsker I/professor, UiO / ph.d. psykologi

    Vis profil