Siden oppstarten i 2004 har NKVTS i særlig forsket på hvordan barn og unge påvirkes av traumatiske hendelser.
Senterets forskning på flyktninger og berørte av 22. juli-terroren og tsunamien i 2004 har gitt kunnskap som vil være nyttig i fremtidige kriser. I sin jubileumshilsen til NKVTS skriver helseminister Jan Christian Vestre at Norge trenger den beredskapen senterets kunnskap innebærer.
Samordnet norsk kompetanse
Ved årtusenskiftet ville myndighetene samordne den norske kompetansen på vold og traumer.
Bakgrunnen var dels behovet for å styrke innsatsen mot vold i samfunnet og dels at overlevende etter ulykker og katastrofer trengte bedre hjelp. En erkjennelse av at vold og traumer representerer komplekse utfordringer og derfor krever en tverrfaglig tilnærming, spilte også inn.
Resultatet ble opprettelsen av det nasjonale senteret NKVTS i 2004.
Unikt på verdensbasis
– Å ha et spesialisert og sentralisert kompetansemiljø på volds- og traumefeltet er unikt i verdenssammenheng, og en løsning flere land misunner oss. Jeg tror det tverrfaglige samarbeidet gjør at forskningen har kommet lenger på flere områder enn tilfellet ville vært om feltet var organisert i små enheter, sier Cecilie Daae, som er direktør for NKVTS.
I dag forsker senteret på vold og overgrep, katastrofer, terror, stressmestring, tvungen migrasjon og flyktninghelse.
– Vi driver også utstrakt formidling av forskningsresultater, er rådgiver for helsemyndighetene og samarbeider tett med mange instanser for å bidra til at ny kunnskap tas i bruk, sier hun.
Ved oppstart hadde NKVTS rundt 30 ansatte, derav én forsker med professorkompetanse. I dag er det drøyt 90 ansatte og elleve med professorkompetanse. På 20 år er det avlagt 32 doktorgrader.
Nav i et velfungerende økosystem
Direktøren beskriver det norske kompetansemiljøet på volds- og traumefeltet som et økosystem av likeverdige partnere, der det er korte avstander og systematisk samspill.
NKVTS samarbeider tett med blant andre Helsedirektoratet, Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, kommuner, statsforvaltere og RVTS-er (Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging).
– Denne klare rollefordelingen mellom en sentral kunnskapsutvikler og lokale enheter som implementerer, er også ganske unik for Norge. Dette samspillet gjør at ny kunnskap raskt kan tas i bruk på en måte som kommer berørte av vold og traumer til gode, sier Daae.
Innførte ny traumebehandling
Som eksempel på hvordan ny kunnskap effektivt er omsatt til handling, trekker hun frem traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT).
Dette er en kunnskapsbasert behandlingsmetode for barn og unge som sliter med posttraumatisk stress. Behandlingen er utviklet i USA, men testet for første gang i praksis av andre enn utviklerne i 2012 da NKVTS tok den til Norge. NKVTS har i dag ansvaret for innføring av tjenesten som brukes av rundt fire av fem barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.
Prioriterer barn og unge høyt
Et av argumentene for å opprette et nasjonalt senter, var behovet for å utvikle kunnskap om nye grupper og tema på volds- og traumefeltet uten å måtte etablere nye kompetansemiljøer.
Daae forteller at senteret fra starten har prioritert barn og unge høyt.
– Det har vært helt bevisst, for dette er ellers aldersgrupper som ofte blir oversett i forskningen. Når du ser hvilke konsekvenser vold og traumatiske hendelser har i et livsløpsperspektiv, mener jeg det har vært en klok og riktig prioritering. Jeg tror også jeg har dekning for å si at dette er et av forskningsfeltene der NKVTS ligger lang fremme internasjonalt, sier hun.
Banebrytende langtidsstudier
Daae trekker frem NKVTS’ omfangsstudier som banebrytende.
– Gjennom slike studier er omfanget av vold og overgrep i Norge grundig kartlagt. Nå vet vi mye om hvilken vold som utøves, hvem som utøver og hvem som rammes. Gjennom studier som pågår over flere år har vi fått innsikt i hvordan vold og andre traumatiske opplevelser påvirker oss gjennom livet. Det visste vi mye mindre om for tjue år siden, sier hun.
Omfangsstudiene gjør det mulig å trekke ut ulike grupper og ulike fenomener og følge utviklingen over tid. Samtidig kan man også peke på risikofaktorer som kan brukes i forebyggende arbeid.
– Dette er datasett som er så omfattende at jeg vil karakterisere dem som viktig forskningsinfrastruktur. Det er en målsetting for oss å bli flinkere til å dele disse dataene med andre forskningsmiljøer – nasjonalt og internasjonalt – slik at enda flere kan dra nytte av dem. Til syvende og sist vil også det komme berørte av vold og traumer til gode, sier Daae.
– Voldsbegrepet er mer omfattende i dag enn for tjue år siden. Skyldes det at samfunnet har endret seg, eller at vår forståelse av hva vold er, har endret seg?
– Begge deler, tror jeg. På den ene siden får du jo ikke full oversikt over et tema før du begynner å se nærmere på det. Så studiet av vold og overgrep har gitt et mer detaljert bilde av fenomenet. Samtidig fører jo samfunnsendringer til at det etableres nye arenaer og former for vold og overgrep, sier direktøren.
Nasjonal rådgiver i kriser
Følgene av terroren 22. juli 2011 har naturlig nok vært et viktig forskningstema for NKVTS.
– Forskning særlig på 22. juli-terroren, men også på andre hendelser, har gitt oss mye kunnskap om behovet for oppfølging i etterkant av store katastrofer. Vi har en rådgivningsfunksjon overfor Helsedirektoratet i forbindelse med store, nasjonale kriser og katastrofer, og generelt har rollen som beredskapsinstitusjon blitt stadig tydeligere for NKVTS, sier Daae.
Hun forteller at NKVTS har opparbeidet seg solid innsikt i hvilke behov for psykososiale og andre tiltak som melder seg i ulike faser under og etter en katastrofe.
– Det er alltid veldig kaotisk i forbindelse med store kriser, så det å ha forskningsbasert kunnskap om sannsynlige oppfølgingsbehov, strategier og effektive tiltak, er veldig viktig. Og der føler jeg at vi har kommet langt, sier Daae.
I 2011 fikk Norge råd utenfra for å håndtere Utøya og terroren i regjeringskvartalet. Nå er det like gjerne NKVTS som blir spurt om å hjelpe internasjonale samarbeidspartnere i forbindelse med kriser.
– I fjor bisto vi for eksempel med råd om oppfølgingen av berørte etter skoleskytinger i Serbia og Tsjekkia, sier Daae.
Utfordringer i kø
Daae tror forsknings-, formidlings- og rådgivningsvirksomheten ved NKVTS bare vil bli mer aktuell i årene som kommer.
– Tiden vi lever i er jo omtalt som «de samtidige krisers tiår». Vi har klimakrise, pandemier, kriger, flyktningstrømmer og store sikkerhetspolitiske utfordringer. At vi har forskningsbasert kunnskap om hvordan følgene av slike kriser kan håndteres på en god måte, er viktig for samfunnet, sier hun.
Direktøren tror også NKVTS må drive en slags beredskapstenkning rundt sin egen forskning:
– Vi må jobbe mer med å ha en solid forskningsrigg klar til neste store krise, slik at vi kommer raskt i gang med forskning på de riktige tingene og tar ting i riktig rekkefølge. Det er viktig både for kvaliteten på forskningen og for å sikre kunnskap som er mest mulig nyttig for oppfølging av berørte.
Målet om å bidra til å forebygge og redusere helsemessige konsekvenser av vold og traumer blir aldri uaktuelt, og som nasjonens kunnskapssenter er det vårt mandat å forske på dette.