Stigmaet knyttet til arbeidet mot kvinnelig kjønnslemlestelse, hvis mål er å styrke kvinners og jenters helse og rettigheter, kan være vanskelig å forholde seg til, men det kan også styrke gutters og menns rett til kroppslig integritet, og fremme kvinners rett til seksuell nytelse og lyst.
Lunde har intervjuet 19 kvinner og 9 menn. Alle er født i kurdiske områder i Iran eller Irak og har bodd mellom 6 og 20 år i Norge.
Kvinnelig kjønnslemlestelse (KLL) var ikke nødvendigvis et problem for enkeltindividet, men ble både fortiet og fremmet som et kurdisk problem. Selv om konservative og tradisjonelle krefter er del av det kurdiske nasjonsbyggingsprosjektet, kan fordømmelse og taushet rundt KLL tolkes som en måte å etablere kurdisk nasjonale interesser innenfor menneskerettigheter, feminisme og likestilling.
Foruten at motstand mot praksisen kunne bli brukt som en del av kurdisk frigjøringskamp og identitetsbygging ble KLL lite snakket om i nære relasjoner, spesielt mellom mor og datter og mellom ektefeller.
I Norge er alle typer KLL forbudt. Kurdiske menn og kvinner i Norge lærer i storsamfunnet at kjønnslemlestede kvinner er seksuelt ødelagt. Inngrepet enkeltindivider har vært utsatt for er ikke alltid så omfattende at det stemmer. Å fordømme praksisen gav partnere en mulighet til å snakke om deres seksuelle relasjon.
Inngrepet gjennomført på kurdiske kvinner skiller seg ikke vesentlig fra omskjæring av gutter. Forskningsdeltagerne satte spørsmålstegn ved at den ene praksisen er fordømt og den andre er tillatt.
Fremtidig forskning om kvinnelig kjønnslemlestelse burde fokusere på seksuelle og psykiske konsekvenser av de mindre inngripende former for kvinnelig kjønnslemlestelse og ta høyde for likhetene mellom gutte- og jenteomskjæring.
Se kunngjøringen på UiOs nettsier.
Forskningen er gjort under prosjektet Kjønnslemlestelse: Kvinnelig omskjæring blant kurdiske innvandrere i Norge .