I den første delen av koronakrisen gikk antallet henvendelser til mange av krisesentrene ned, ifølge en kartlegging NKVTS og RVTS Øst gjennomførte i april. 25 av de 46 krisesentrene som svarte på undersøkelsen opplevde en nedgang i antallet henvendelser i de første seks ukene av koronakrisen. 7 sentre opplevde en økning. De øvrige 14 sentrene mente at situasjonen var omtrent som før pandemien.
I juli besvarte krisesentrene et nytt spørreskjema for å kartlegge hvordan oppmykningen av smitteverntiltak påvirket situasjonen. 37 av landets 46 krisesentre svarte på skjemaet i andre runde. Et lite flertall av disse rapporterte om en økning i antall henvendelser.
Først og fremst økning i dagbrukere
Bildet er imidlertid ikke entydig.
– Det er store variasjoner mellom sentrene, og økningen ser først og fremst ut til å gjelde dagbrukerne, sier forskningsleder ved NKVTS, Solveig Bergman.
Når det gjelder dagbrukerne, mener 19 av krisesentrene, altså over halvparten av de som svarte på undersøkelsen, at det var flere henvendelser i oppmykningsperioden enn i nedstengningsperioden. Bare 3 krisesentre sier at det har vært færre henvendelser.
Da samme spørsmålet ble stilt om gruppen beboere, rapporterte 12 krisesentre at det er flere henvendelser nå, 11 sentre sier det er omtrent som under nedstengningen av samfunnet, mens 6 sentre sier at de har færre henvendelser nå.
De fleste av krisesentrene rapporterer at typen vold brukerne har vært utsatt for er uendret, sammenlignet med situasjonen før pandemien. Imidlertid svarte en tredjedel av krisesentrene at noen av deres brukere har opplevd at voldsutøvere har brukt smitteverntiltakene eller koronakrisen som en del av kontrollen eller volden. Prosentandelen krisesentre som meldte dette var omtrent den samme i april og i juli. Bergman mener at dette er et interessant funn, som kommende forskning må se nærmere på.
Krisesentrene har tilrettelagt godt
Krisesentrene i Norge er en viktig infrastruktur og en god informasjonskilde for myndigheter og faginstanser om beredskapen i hjelpetjenestene i en krisesituasjon.
– Hovedinntrykket fra vår kartlegging er at krisesentrene ser ut til å ha tilrettelagt sin virksomhet godt for å håndtere smitteverntiltak og andre konsekvenser av covid-19-pandemien. Kartleggingen viser at krisesentrene har en betydelig kompetanse og erfaring fra å håndtere ulike typer av kriser, understreker Bergman.
Sentrene har velfungerende nettverk. Samarbeidet med andre tjenester i kommunen og med nasjonale myndigheter har vært like godt som før pandemien. Allikevel har endringer og innstramminger i samfunnet for øvrig og i andre hjelpetilbud også hatt konsekvenser for krisesentrene og deres brukere. En betydelig del av krisesentrene er bekymret for at spesielt noen grupper av voldsutsatte ikke får det tilbudet og den beskyttelsen de trenger under pandemien. Dette gjelder særlig barn, brukere med etnisk minoritetsbakgrunn og voldsutsatte med psykiske lidelser og rusproblemer.