Aktuelt

Krisesentrene savner anerkjennelse

– Vår konklusjon er at sentrene fungerer som en viktig, kritisk infrastruktur og at de har en avgjørende rolle under pandemien, men de savner å få anerkjennelse for jobben de gjør.

Det forteller forsker Hannah Helseth og forskningsleder Solveig Bergman ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS. Sammen med RVTS Øst har NKVTS i april 2020 gjennomført en kartlegging av hvordan covid-19-pandemien har påvirket krisesentrene, og om hjelpebehov er endret som følge av pandemien. Dette er en øyeblikksstudie av situasjonen på krisesentrene i de første seks ukene etter at strenge retnignslinjer ble innført i Norge for å begrense smittespredning.

Økt vold ved kriser

Forskning fra England og Spania viser at volden i familien øker i økonomiske kriser, og fra mange land kommer det rapporter som viser at partnervolden og antallet partnerdrap øker. Dermed er det mye som tyder på at risikoen for å utsettes for vold i nære relasjoner kan øke i situasjoner som den vi opplever nå, samtidig som smitteverntiltak har ført til at tilbud til voldsutsatte har blitt endret eller redusert. Det er bakgrunnen for at NKVTS og RVTS Øst ønsket å gjennomføre kartleggingen.

Vi har totalt 47 krisesentertilbud i Norge. Alle sentrene fikk i starten av april tilsendt et spørreskjema med 15 spørsmål om hvordan covid-19-pandeminen har påvirket driften ved sentrene og hvordan sentrene beskriver eventuelle endringer blant de voldsutsatte. 46 sentre besvarte skjemaet

Endringer i tilbud

– Så godt som alle krisesentre har gjort endringer i tilbudet til brukerne og har innført tilpasninger som følge av koronasituasjonen og smitteverntiltakene, forteller Bergman.

Dagtilbud er stengt for fysisk oppmøte og brukerne følges opp per telefon, inntakskrav for botilbud er endret, og bemanningen er lavere fordi ansatte er hjemme i karantene eller med omsorg for egne barn som ikke får gå i barnehage/skole.

Gruppetilbud, oppfølging og nettverksarbeid er kuttet. Leksehjelp og aktiviteter gjennom for eksempel Røde Kors og Redd Barna, er avlyst. Fellesmåltider er avlyst.  Brukerne følges i hovedsak opp per telefon, SMS, e-post eller digitale plattformer. Samarbeid med andre instanser fungerer som vanlig.

Færre henvendelser

Flertallet av krisesentre opplever at det er færre henvendelser enn før, men at endringene ikke er dramatiske. Helseth sier det kan tyde på at kartleggingen ble gjennomført tidlig i pandemiforløpet og at de utsatte avventer å søke hjelp, men også at det er blitt vanskeligere enn før å ta kontakt med krisesentrene.

– Flere rapporterte om at det var ubehagelig stille, som tyder på at de forventet en økning når tiltakene blir mindre strenge, sier Bergman.

En tredjedel av krisesentrene oppgir at koronakrisen og smitteverntiltak blir brukt som del av kontrollen eller volden som deres brukere utsettes for.

– Det kan være at voldsutøver bestemmer hvilke smittevernregler som skal gjelde i parforholdet, at voldsutøver lager egne koronaregler, at smittevernregler brukes til å sperre voldsutsatte inne, og at koronakrisen fører til økt stress og økonomiske bekymringer hos voldsutøver. Det er verdt å merke seg at mange av sentrene syns det fremdeles er for tidlig å si noe om dette, sier Helseth.

Sårbare grupper

– Nedstengingen av samfunnet har skapt bekymring blant de ansatte ved krisesentrene, særlig for noen samfunnsgrupper, fordi krisesentrene til vanlig får en del av henvendelsene fra hjelpeapparatet, sier Helseth.

Når språkopplæring og integreringstiltak stenges skaper det bekymring for de voldsutsatte med etnisk minoritetsbakgrunn og når skole, barnehage og aktiviteter for barna på krisesentrene stenges skaper det bekymring for barna.

–  I tillegg nevnes voldsutsatte med rusproblemer som en utsatt gruppe, som på grunn av smittevernhensyn kanskje ikke får et tilstrekkelig tilbud, sier Bergman.

Må rustes for flere henvendelser

Denne kartleggingen ble gjort i april 2020, under de strenge smittetiltakene i Norge. Landet er nå i ferd med å bli åpnet opp igjen. Utfra erfaringene fra Wuhan, kom  økningen i antall henvendelser om vold først når tiltakene ble myket opp.

– Det er derfor særlig viktig å være på vakt i tiden fremover, og sørge for at krisesentrene er rustet til å ta imot og gi tilbud til en eventuell økning av antall voldsutsatte i behov av hjelp, sier Bergman.

NKVTS og RVTS Øst planlegger en oppfølgingsstudie som skal gjennomføres i løpet av sommeren.

 

 

Kartleggingen er gjennomført av NKVTS-forskerne Solveig Bergman, Margunn Bjørnholt, Hannah Helseth, Anja E. Kruse og Carolina Øverlien, i samarbeid med Mary Vold ved RVTS Øst.

Les hele notatet her.