Å skulle være profesjonell i denne situasjonen, med en uoversiktlig smittesituasjon, høy grad av stress og vanskelige prioriteringer kan føre til utmattelse, at man overveldes, eller stenger av. Det å opprettholde opplevelsen av mening, fokusere på det man får utrettet, og ha overordnede som gir klare regler for prioriteringer kan hjelpe.
Hva er spesifikke belastninger for helsepersonell i denne situasjonen:
- Omfang: Pandemien gjør at presset på sykehusavdelingene blir høyere enn vanlig. Selv om arbeidsoppgavene ikke vil være vesentlig endret, vil økt press føre til at personell må jobbe raskere, og kanskje ikke ta seg like gode tid til å forberede prosedyrer og behandling. Det kan gjør at man føler at man ikke gjør en like god jobb som vanlig. Noen kan føle på utilstrekkelighet, manglende mestring, og redsel for å gjøre feil.
- Mangel på personell og utstyr: Fordi antallet pasienter begynner å overstige avdelingenes kapasitet, vil det etter hvert bli nødvendige å prioritere hvilke pasienter som har rett til nødvendig behandling og utstyr. Det kan bli nødvendig å prioritering mellom alvorlig syke pasienter. Dette er uvant, og kan føre til moralske dilemma som det kan være vanskelig å håndtere for den enkelte.
- Arbeidsbelastning over tid: Behovet for personell på jobb gjør at mange må gå doble vakter, og ikke får hvilke like mye som tidligere. Dette vil gjøre at mange føler seg mer slitne og utmattede. I tillegg vil hjemmesituasjonen hvor mange har familiemedlemmer i hjemmekarantene, og en slik endret hjemmesituasjon med uvante rutiner, større behov for oppfølging av barn og andre familiemedlemmer kan bidra til at tiden mellom vaktene ikke gir like god mulighet for hvile som i en vanlig situasjon.
- Bekymring for egen familie: Mange har egen familie. Bekymringen for smitte hos familiemedlemmer, og for familiemedlemmer som eventuelt sitter i hjemmekarantene eller isolasjon, vil utgjøre en ekstra belastning på helsepersonell som må være på jobb. En reel bekymring mange kan ha, er selv å bli smittet på jobb, og å videreføre smitten til egne familiemedlemmer.
Akutte stressreaksjoner
Langvarig stress kan øke sårbarhet for akutte stressreaksjoner, særlig i spesielt overveldende eller alvorlige situasjoner. Slike reaksjoner kan være:
- sjokk og forvirring
- uvirkelighetsfølelse og uttalt nummenhet
- sterk følelse av panikk og overveldelse
- følelsesutbrudd, som kraftig gråt eller sinne
- apati og hjelpesløshet
- fysiske symptomer som sterke smerter, muskelspenninger eller sanseforandringer
- impulsiv, ukoordinert eller forvirrende atferd
Slike reaksjoner er vanlige og vil som regel gå raskt over, dersom personen blir godt ivaretatt.
Vanlige reaksjoner på langvarig stress
Det langvarige stresset som helsepersonell blir utsatt for kan medføre psykososiale stressreaksjoner, slik som:
- irritabilitet
- følelse av håpløshet og overveldelse
- konsentrasjonsvansker
- søvnproblemer
- anspenthet
- hodepine, svimmelhet og andre fysiske plager
- utmattelse
Det er viktig at personen selv, kollegaer og ledelse monitorerer slike reaksjoner, slik at de ikke går ut over personens helse eller evne til å fungere i arbeidet. Husk at det er store individuelle variasjoner i hvordan mennesker reagerer ved langvarig og alvorlig stress.