Å følge rettssaken om terrorangrepet 25. juni kan være følelsesmessig krevende og vekke vonde minner. For de direkte berørte kan det også være vanskelig å møte den brede medieomtalen rettssaken kan få. For venner, kollegaer og bekjente kan rådene bidra til å forstå hvordan de rammede har det, og hvordan man kan hjelpe.
Råd til rammede som vurderer å følge rettssaken
12. mars starter rettssaken om terrorangrepet 25. juni. For alle som opplevde angrepet og deres nære kan det å følge rettssaken vekke vonde minner. Tankene på det som skjedde denne dagen og alle de utfordringene som kom etterpå vil for mange være krevende å håndtere.
Det kan være til god hjelp å være forberedt for å håndtere egne og næres reaksjoner, samt å møte engasjementet og diskusjonene rettssaken vil medføre.
Teksten fortsetter under bildet.
Reaksjoner og symptomer som kan utløses
I en rettssak blir hendelsesforløpet for angrepet, samt konsekvensene, gjerne beskrevet i detalj. Samtidig kan sentrale elementer ved egne erfaringer være utelatt. Som tilskuer til rettssaken, omtale i media og sosiale sammenhenger, kan en reagere med frykt, avsky, sinne, tristhet, følelse av svik, eller ensomhet. Slike reaksjoner kan også føre til at man føler seg fysisk dårlig og kjenner på for eksempel uro, kvalme, hjertebank og kortpustethet.
For alle som var direkte berørt av angrepet, vil rettssaken og mediedekningen av denne vekke tanker og følelser fra egne opplevelser den dagen. Reaksjonene kan bli sterke og gi for eksempel søvnvansker, mareritt, angst, sinne, irritabilitet, sorgreaksjoner, hodepine, andre smerter eller utmattelse.
For noen kan frykten og de sterke reaksjonene bli overveldende, situasjonen kan oppleves som truende og farlig og bli en stor belastning.
Råd for å håndtere reaksjoner
Om du vurderer å følge rettssaken tett, tenk nøye gjennom hva du bør gjøre for å forberede deg. Om du pleier å reagere kraftig når du blir minnet om terrorangrepet 25. juni, kan det også skje når du følger rettssaken. En motivasjon for å følge saken kan likevel være at du ønsker å forberede deg på diskusjonen som kommer i etterkant. Tenk over hva som er viktig for deg, og planlegg etter det. Hvis du bestemmer deg for å følge rettssaken, ta gjerne med deg en nær som kan være til støtte for deg, kjenn etter, og sørg for å ta pauser når du trenger det.
Om du får reaksjoner på stress er det viktig at du minner deg på at hendelsen ligger tilbake i tid og at dette er en rettssak. Det er helt normalt å reagere når man blir minnet om vonde hendelser og tap.
Her er noen råd som kan være til hjelp:
1. Du er trygg.
Minn deg selv på at angrepet er over, og det farlige ligger i fortiden.
2. Vær sammen
Ikke vær alene med vonde tanker og opplevelser. Søk til andre. La andre få lov å hjelpe deg. Fortell gjerne om hendelsen til noen som tåler å høre på deg. For nære er det viktig å huske på at det ikke er alle som vil snakke så mye om det de har opplevd, det er også greit.
3. Bruk det som har hjulpet deg før
Minn deg på dine sterke sider. Det vil hjelpe deg til å mestre reaksjonene. De samme strategiene du har hatt nytte av før vil du også kunne ha nytte av nå. Fortell gjerne dine nærmeste hva som kan hjelpe deg nå (eks. en klem, å se en film, spise middag, eller å gå en tur sammen).
4. Ha fokus på dagliglivet
Sørg for å få nok hvile og følg de vanlige rutinene dine. Gjør aktiviteter som gjør at du føler deg bedre. Gå tur? Høre på musikk? Være med venner og familie? Søvn, sunne, regelmessige måltider, og fysisk aktivitet kan redusere stressnivået i kroppen. Rusmidler derimot gjør vondt verre. Unngå overforbruk av alkohol, andre rusmidler, beroligende, sovemedisiner og smertestillende.
5. Forbered deg, dine nærmeste, skole og arbeidsgiver
Fortell gjerne dine nærmeste samt kontaktlærer eller arbeidsgiver, om at du er berørt av terroren, og kan få reaksjoner i forbindelse med rettssaken, slik at dere sammen kan lage en god plan for å støtte deg dersom du trenger det.
6. Søk hjelp
Om du er mye plaget vil det være viktig å koble inn helsepersonell som kan hjelpe. Ta kontakt med fastlegen din. Helsepersonell kan hjelpe deg bedre om de får kjennskap til hva du har vært utsatt for, samt reaksjoner, inkludert overforbruk av medikamenter og rusmidler.
Oversikt over tilgjengelige hjelpetelefoner finner du på: