Hvordan preger vold og overgrep i barndommen risikoen for selvmordsproblematikk senere i livet? Hvordan påvirkes vi når volden skjer i voksenlivet? Og hva med de som utfører vold eller overgrep selv? For alle grupper øker risikoen, og når det gjelder volds- og overgrepsutsatte, er evidensen i forskningen solid, ifølge et notat utarbeidet av NKVTS og Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF).
På oppdrag for Helsedirektoratet har fagpersoner ved disse sentrene gjennomgått 118 forskningsartikler – alle har vært oppsummeringer av eksisterende internasjonal forskning, og alle er relevante for norske forhold, ifølge prosjektleder Sudan Neupane.
Barn som mobbes er utsatte
– Når det gjelder barn, ser vi at risikoen for selvmordsproblematikk oppstår allerede i barndommen og varer utover i ungdomstiden og voksenlivet, sier Neupane, som er forsker ved NSSF.
For eksempel er risikoen for selvmordsforsøk i aldersgruppen fra fire til tolv år ti ganger høyere hos barn utsatt for seksuelle overgrep enn for barn uten slike erfaringer, ifølge oppsummeringen som nå offentliggjøres.
– Mange tror at seksuell vold er den eneste typen vold som øker risikoen for selvmord, men slik er det ikke. Forskningen finner sammenhenger også når det gjelder omsorgssvikt og fysisk og psykisk vold.
Den internasjonale forskningen tyder for eksempel på at å være utsatt for mobbing av jevnaldrende ungdom er forbundet med tre ganger høyere risiko for selvmordsforsøk enn det som gjelder for ikke-utsatte ungdommer.
– Det ser ut til å være en dose-respons-relasjon her: Jo hyppigere og jo flere typer vold en person har opplevd, jo høyere er risikoen for selvmordsproblematikk.
Noen grupper har forhøyet risiko
Forskningslitteraturen gir også grunnlag for å si at vold og seksuelle overgrep i tidlig voksen alder øker risikoen, både for selvmordsforsøk, selvskading og selvmordstanker. Dette gjelder begge kjønn, selv om risikofaktorer kan variere mellom kvinner og menn.
Viktige faktorer blant kvinner inkluderer spiseforstyrrelse, posttraumatisk stresslidelse, bipolar lidelse, depresjonssymptomer, interpersonlige problemer og tidligere abort.
Risikofaktorene for selvmord og selvmordsforsøk etter voldserfaring som gjelder menn spesielt, inkluderer atferdsproblemer, en opplevelse av håpløshet, skilte foreldre, venners selvmord og metodens tilgjengelighet.
Ifølge litteraturen finnes det også enkelte grupper som har en forhøyet risiko. Dette gjelder blant annet personer med psykiske lidelser, hjemløse, LHBT+-personer, militært personell og innsatte i fengsel. Slike grupper kan rammes ekstra hardt av fysisk eller psykisk vold, seksuell vold, overgrep eller omsorgssvikt.
Jo yngre personer er når de eksponeres for vold og overgrep, og jo hyppigere de blir eksponert, jo mer vil risikoen øke for at selvmordsatferd og selvskading blir vedvarende eller tilbakevendende, ifølge notatet.
Vet ikke hva som skjer i kroppen
Neupane påpeker at det finnes mange oppsummeringsartikler i forskningen og at forskere vet ganske mye om temaet. Men det finnes også store kunnskapshull.
– Noe av det vi vet lite om, er hvilke mekanismer som gjør mennesker sårbare. Hva er det som skjer i kroppen vår når vi utsettes for vold og overgrep? Hvorfor får noen av de som utsettes selvmordsatferd senere, men ikke andre? Dette er viktige spørsmål for forebyggingen, sier Neupane.
I de fleste studiene er det heller ikke godt nok beskrevet hvilke utfall som er undersøkt, legger han til.
– Mange studier inkluderer flere typer selvmordsrelatert atferd, for eksempel selvmordstanker, selvmordsforsøk og selvskading på samme analyse. Det samme gjelder ulike type vold og overgrep en utsettes for. Men da kan det være vanskelig å tegne et nyansert bilde av hva som øker risikoen for hva.
Neupane understreker også behovet for flere oppfølgingsstudier som gjøres over tid.
Vet lite om utøverne
Det er dessuten én gruppe det finnes forsvinnende liten forskning om, nemlig de som utøver vold og overgrep, ifølge Neupane.
– Mens hele 93 oversiktsartikler tok for seg risikoen for de som utsettes, fant vi bare seks slike artikler om utøverne. Noen studier har beregnet selvmordsrisikoen for utøverne til å være hele 100 ganger så stor som for resten av befolkningen, men her vet vi for lite.
Når det gjelder barn og kvinner som utøver vold og påfølgende risiko for ulike former for selvmordsproblematikk, er dokumentasjon nærmest fraværende, ifølge Neupane.