Dette debattinnlegget er først publisert hos Aftenposten.
Det er skrevet av Marianne Opaas, ved NKVTS og Marit Kvamme og Janita Flem Tomrem, ved Ålesund Voksenopplæring.
Ny integreringsstrategi
Regjeringen varsler ny integreringsstrategi til høsten. Kunnskaps- og integreringsministeren lover at «vi skal bli best på integrering», og norskopplæring og deltakelse i arbeidslivet er sentrale forutsetninger. Tydeligere krav skal stilles til kommunene og til den enkelte innvandrer: Flere må lære seg norsk, slik at flere kommer i arbeid.
Skal regjeringen lykkes med å bli «best på integrering», er det ikke nok å stille økte krav om mer effektiv norskopplæring. Kunnskap om hva som fremmer og hemmer effektiv læring og god integrering, må ligge til grunn for utformingen av tiltak.
Mange er traumatiserte
Mange flyktninger kommer til Norge med traumatiserende opplevelser i bagasjen. Dette, sammen med utrygghet rundt oppholdstillatelse, levekårsproblemer, og atskillelse fra familien, kan hindre evnen til å lære, til tross for et stort antall undervisningstimer.
Personer med traumeerfaringer sliter ofte med vonde minner og indre uro som gjør det vanskelig å følge veiledning, instruksjoner og beskjeder. Lyttingen blir inkonsistent og periodisk, slik at de kun får med seg deler av undervisningen. Det kan få alvorlige konsekvenser for læring og progresjon.
En studie ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) blant voksne, traumatiserte flyktninger som skulle begynne i psykologisk behandling, viste at mange hadde strevd med søvnproblemer, kronisk hodepine og invaderende traumeminner helt siden de kom til landet. Dette forstyrret konsentrasjon, lagrings- og hukommelsesfunksjoner, og gjorde det vanskelig å lære norsk. Flere hadde droppet ut av opplæringen på grunn av skam over at de ikke klarte å lære. Bare halvparten kunne kommunisere på norsk da de kom med i studien, til tross for gjennomsnittlig botid på 10 år, og kun 1/5 hadde jobb.
Behandling ga deltakerne i studien bedret psykisk helse og økt livskvalitet. Søvnen ble bedre, hodepinen ga seg, tankene klarnet, og noen ble i stand til å begynne på, eller gjenoppta studier eller arbeid.
Viktig å skape trygghet
Skolen kommer inn på et tidlig tidspunkt i flyktningers liv i Norge, og har en viktig mulighet til å fremme traumatiserte elevers læring. Dette kan gjøres ved å skape trygghet i klasserommet og formidle kunnskap om hvordan traumer kan påvirke læring og fungering. Det er viktig at traumatiserte får en forståelse av hva som er normalt å streve med. I tillegg kan skolen formidle kunnskap om ulike strategier som bedrer konsentrasjon og oppmerksomhet.
Flyktninger med stort behov for psykisk helsehjelp får ofte ikke tilbud om profesjonell hjelp. Noen ganger kommer tilbudet så sent at problemene er blitt kroniske og vanskelige å behandle. Et styrket behandlingstilbud trengs på lavterskel– og spesialistnivå. Dette for å forebygge langvarige læreproblemer, kroniske helseproblemer, sosial nød, og de følger det måtte ha for barn å vokse opp med traumatiserte foreldre.
Det er stort behov for økt kunnskap om hvordan man best mulig kan legge forholdene til rette for traumeutsattes læring. God integrering forutsetter kompetanse i norsk, og vellykket norskopplæring forutsetter kunnskap om traumatisering.
Les også
Omtale av prosjektet hos forskning.no: Barndom påvirker psykisk helse mer enn krig