– Unge jenter er veldig usikre på hva som er OK og ikke i et forhold. Må en jente sende SMS hvert tiende minutt for å fortelle kjæresten hvor hun er, hva hun gjør og hvem hun er sammen med? Må hun vise seg naken på webkameraet hver kveld? Er det sånn det er å ha en kjæreste? Unge jenter kan være veldig usikre på det.
Dette forteller Carolina Øverlien, forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Hun har vært prosjektleder for to intervjustudier hvor 33 svenske og norske jenter ble intervjuet om sine opplevelser med kjærestevold.
Unge jenter opplever kontroll, frykt, fysisk vold, ydmykelse og seksuelt press på lik linje med voksne kvinner. Volden skjer både via sosiale medier og ansikt til ansikt. De unge har færre erfaringer og mindre kunnskap å spille på for å takle volden.
Konteksten rundt volden
Det er gjort lite forskning på vold blant unge kjærester. Vi vet lite om hvordan denne volden ser ut. Tidligere studier har gjerne vært kvantitative og har brukt spørreskjemaer hvor konteksten rundt voldelige situasjoner ikke alltid fanges opp. Et vesentlig poeng i denne studien var derfor å utforske konteksten volden forekom i, for bedre å forstå hvordan det påvirket de unges liv.
– Vi så til dels veldig grov vold. Og mye seksuell vold, overgrep og trakassering. Vi ville beskrive det vi så for å løfte frem alvoret, forteller Øverlien.
Forskerne intervjuet heteroseksuelle jenter. Alle utenom én var i ungdomsskole- eller videregåendeskolealder da volden skjedde. Den norske intervjustudien er en del av det internasjonale STIR-prosjektet (Safeguarding Teenage Intimate Relationships), som undersøker omfanget av partnervold mellom ungdommer i England, Italia, Bulgaria, Kypros og Norge. De svenske intervjuene ble gjennomført med samme design.
Bagatelliserer ungdommens erfaringer
De fleste informantene var under 18 da de ble utsatt for vold, og alle gikk på skolen. Siden de fortsatt regnes som barn har de flere rettigheter enn voksne kvinner. Dette burde gi dem bedre beskyttelse, men i praksis var det ikke sånn.
– Det er viktig at vi tar disse jentene på alvor. Vi kan ikke bare klappe dem på skulderen og si de skal gjøre det slutt, gå videre og at de snart vil treffe en ny. Om helsearbeidere får vite om en jente i en voldelig relasjon, så må man ikke bagatellisere det de har opplevd. Man må stille de samme spørsmålene man ville stilt en voksen kvinne, mener Øverlien.
Mange av jentene følte selv de var nesten voksne og måtte ta ansvar for relasjonen selv. De stolte ikke nødvendigvis på voksne, og hadde lave tanker om hva slags hjelp de kunne få.
– En viktig del av det å bli voksen er å ta ansvar for egne handlinger, men det er en dobbelthet der. Når jenter havner i relasjoner og situasjoner som er såpass kompliserte, så kan de behøve hjelp. Om de kunne få hjelp til å forstå hva som er OK og ikke i en relasjon, så kan de kanskje lettere forstå når det er på tide å be om hjelp fra en voksen.
Frykten – en rød tråd
Øverlien mener en av grunnene til at forskere ikke tidligere har fanget opp alvorlighetsgraden i volden blant unge, kan være fordi de ikke har tatt tak i konteksten:
– Jentene som opplevde alvorlig fysisk vold fryktet for livene sine. Men de som ikke opplevde livstruende vold, opplevde også veldig mye frykt. Frykten går som en rød tråd gjennom hele materialet.
I hvilke situasjoner skjer volden? Kunnskap om dét er vesentlig for bedre å forstå hvordan offerets liv påvirkes. Vold oppstår ikke i et vakuum. Flere av jentene i studien beskrev situasjoner der konteksten rundt var avgjørende for om de opplevde seg truet eller ydmyket. Forskerne så at kontroll og frykt gikk igjen i relasjonene. Det var ikke først og fremst forskjellene i fysisk styrke jentene var redde for, forteller Øverlien:
– En jente fortalte om en hendelse der hennes fem år eldre kjæreste låste henne inne og truet med å ta livet av seg selv. Grunnen var blant annet at hun hadde utvekslet telefonnummer med en annen gutt. Kjæresten hadde tidligere bestemt regler for hvordan hun skulle oppføre seg, som hun nå brøt. Jenta ble ikke fysisk skadet i denne situasjonen. Men hendelsen skapte så stor frykt for vold hos jenta at hun selv opplevde det som det verste som hadde skjedd mellom dem. Frykten for vold opplevdes mest alvorlige for henne.
Kjønnet kontroll
Når man snakker om vold er det lett å fokusere på den grove, fysiske typen. Den er mest synlig og lettest å beskrive, og lettest å fange opp i et kvantitativt spørreskjema.
Men konteksten rundt volden forteller noe om maktforhold mellom kjønnene. Informantene ble kontrollert i sosiale situasjoner, blant annet ved at de ikke kunne ha mannlige venner, eller at kjæresten skulle bestemme hva hun skulle ha på seg. Én ble bedt om å bytte klær på skolen fordi kjæresten synes hun så ut som en hore.
– Vi forstår dette som at kjæresten forsøker å kontrollere hennes kvinnelige uttrykk. Ord assosiert med hennes kropp og kjønn brukes for å skade henne. Dette utsettes jenter for på en annen måte enn gutter, mener Øverlien.
Andre former for kontroll i en romantisk relasjon kan blant annet ta form av et ønske om kontinuerlig kontakt for å få oppdatert informasjon om hvor kjæresten befinner seg og med hvem. Eller som et ønske om tilgang til kontoer i sosiale medier, og forsøk på å isolere offeret fra venner og familie.
– Jentene er ofte veldig redde for hva som kan spres på nett og legges ut offentlig. Om hun gjør det slutt, kan han påstå hun er en hore. Eller han kan spre intime bilder av henne. Bilder hun tidligere har delt med ham som en slags kjærlighetshandling.
«Sånn er det å være jente»
Selv der informantene uttrykte en nulltoleranse for vold eller overgrep, forble de likevel lenge i voldelige forhold. De kunne bortforklare kjærestens oppførsel med at han var i dårlig humør den dagen, eller lignende.
Slike bortforklaringer ses også hos voksne kvinner i voldelige forhold, men hos de unge mener Øverlien manglende erfaring må ta en del av skylden:
– De er så unge, mange er i sin første kjæresterelasjon. De er definitivt ikke dumme, men de har ingenting å falle tilbake på. De har ikke klart for seg hva som er en sunn, god og kjærlig relasjon. Dette ser vi spesielt i de digitale relasjonene. De er veldig usikre på hva som er greit eller ikke å gjøre der.
Det kan også skyldes hvilke bilder jentene har av hva det betyr å være kvinne i en relasjon.
– En av de norske informantene fortalte at kjæresten hennes kunne beordre henne til å stille opp med seksuelle tjenester. Hun trodde det skulle være sånn. Var man sammen med noen så skulle han få gjøre det han ville med hennes kropp, når som helst. De vet ikke at de har lov til å sette grenser. Denne oppfatningen fant vi hos flere både i Sverige og Norge.
Ta volden på alvor
Tidligere forskning har ofte beskrevet volden mellom ungdommer som gjensidig konflikt mellom partene i forholdet. Noen ganger stemmer dette, men Carolina Øverlien mener volden forskerne så i denne studien var såpass grov at alvoret må løftes frem.
– Vi må sende et tydelig budskap om å ta dette på like stort alvor som vold mellom voksne. Det er et problem at det ikke synes. Voksenverdenen har lett for å trekke seg ut av ungdommens problemer, sånn at de får holde på med dramaet sitt for seg selv. Men dramaet kan være veldig alvorlig, fastslår hun.