– 1970-tallets kvinnekamp er opphav til tre fagfelt som opprinnelig hang tett sammen, men som i senere tiår har skilt lag og utviklet seg parallelt. Det sier forsker I ved NKVTS, Margunn Bjørnholt. Hun har, sammen med en svensk og en sørafrikansk forsker, redigert en antologi med bidrag fra ledende mannsforskere fra store deler av verden.
Fagfeltene hun snakker om er feministisk forskning, manns- og maskulinitetsforskning og voldsforskning.
– Med denne boka prøver vi å gi et samlet blikk over feltet og status quo i dag. Vi ser på begrepsbruk og forståelser fra de tre forskningsfeltene, og prøver å koble feltene sammen på nytt. I tillegg til teori, inneholder boken også mye ny empiri, og boken henvender seg både til studenter og forskere og til aktivister og praksisfeltet, sier Bjørnholt.
Hva kan maskulintetsteori tilføre voldsfeltet?
Bjørnholt mener at for å bekjempe vold, må man ta utgangspunkt i at vold er et kjønnet fenomen.
– Vi trenger en teori som plasserer menn i verden. Det har mannsforskningen forsøkt å gjøre i flere tiår: Hvordan formes menn som subjekter i den kulturen og den sammenhengen der de er? Den kritiske manns- og maskulinitetsforskningen har vært opptatt av hvordan menn formes og lever innen kjønnede mønstre av over- og underordning både ovenfor kvinner og andre menn, sier Bjørnholt, og fortsetter:
– Men det er et hull i mannsforskningen, iallfall i vår del av verden: Vold har ikke vært et sentralt tema. Det finnes utrolig mye og viktig forskning på involverte fedre, på gutter i skolen og innen idrett. Denne forskningen har sett på hvordan gutter og menn formes gjennom oppvekst og i samspill med andre menn, og hvordan dette bidrar til å opprettholde undertrykkende holdninger, strukturer og praksiser. Men mye av denne forskningen har også gitt positive historier om endring som følge av økt likestilling i samfunnet.
Bjørnholt peker på at endringer i hvordan menn utøver farskap ofte studeres i et slikt perspektiv. Videre viser forskning at det kan se ut som om idretten har blitt mer inkluderende og mindre homofob.
Likestilte, voldelige menn
Interessen for å se på hvorfor menn fortsatt utøver vold i land med høy grad av likestilling har ikke vært like stor innen mannsforskningen. Nettopp dette er tema for et av kapitlene i boka. Det svenske medlemmet av redaktørtrioen, Lucas Gottzén, er også medforfatter av et kapittel som tar for seg menn som har utøvd vold mot sin partner, til tross for at de er tilhengere av det likestilte svenske samfunnet.
– Han viser der at det er ikke så enkelt som at menn som vokser opp i et likestilt samfunn ikke bruker vold i parforholdet. Gottzéns kapittel diskuterer det tilsynelatende paradokset at de svenske mennene han har intervjuet, som både er positive til likestilling, og opptatt av å være gode og involverte fedre, likevel utøver vold mot sin kvinnelige partner, sier Bjørnholt.
Rasisme og vold
Bjørnholt peker på en annen viktig diskusjon som er oppe i tiden: Hvordan skal man forstå den konkrete situasjonen enkelte menn lever i, som gjør noen mer tilbøyelige til å utøve vold, samtidig som disse mennene må ta ansvar for det de har gjort?
– Her er bidraget fra Sør-Afrika viktig. Det peker på sammenhengen mellom rasismen i samfunnet, og vold som utføres av menn som utsettes for denne rasismen. Rasismen former både hvordan disse mennene ser på seg selv, og hvordan de ser på svarte kvinner, sier redaktøren.
Bjørnholt mener det er mye å lære av forskningen fra Sør-Afrika. De har gode teorier som setter volden inn i en historisk kontekst, uten å gå i fella at man unnskylder all individuell vold med historien.
– Dette kan vi i Norge bygge videre på blant annet i vår forskning på vold i samiske samfunn, sier hun.
Ta menns smerte på alvor
Kapitlet fra Sør-Afrika er et av flere kapitler som bidrar til bokens interseksjonelle perspektiv. Interseksjonalitet handler om hvordan sosiale kategorier som kjønn, rase, etnisitet, religion, sosial klasse, seksuell orientering og funksjonsevne kan samvirke og påvirke personers leve- og livsvilkår (se Store norske leksikon).
– Både kvinner og menn lever i en konkret sammenheng som former hvordan man blir. Hvis vi på voldsfeltet skal jobbe med mer konstruktive måter å være mann og kvinne på, må vi også ta voldsutøvende menns smerte på alvor. Samtidig er det viktig å ha et maktperspektiv. Vi kan ikke underslå betydningen av kjønn som en viktig forskjellsdimensjon i samfunnet, der vold er ett av flere elementer, understreker Bjørnholt.
Dette har blant annet betydning når man utvikler modeller for arbeid med å motvirke vold.
– Teori og praksis må bygges der det skal brukes. Et av kapitlene diskuterer «modell-import» fra det globale nord til det globale sør, altså at modeller som har fungert ett sted, tas i bruk i et annet land. Da kan noe gå tapt i «oversettelsen», selv om modellen som sådan er virksom der den ble utviklet. Det kan for eksempel skje hvis man flytter en modell fra et samfunn hvor vold anses som helt uakseptabelt, til et land hvor bakteppet er at vold regnes som helt normalt. Det er stor forskjell på hvordan vi jobber med vold i likestilte samfunn, og i samfunn hvor vold anses som akseptabelt, forklarer Bjørnholt.
Vold mot menn
At menn kan bli utsatt for vold fra partner, både i homofile og heterofile forhold, er også et tema i boka. Et av kapitlene tar for seg voldtekt i homofile parforhold.
– Noen tenker kanskje at teori om kjønn og kjønnsrelasjoner ikke er relevant for par hvor begge er av samme kjønn. Men forfatteren av kapitlet om seksuell vold i homofile par viser hvordan stereotype forestillinger om kjønn fra heterofile forhold er virksomme også innen homofile par. Forfatteren argumenterer for at den som blir utsatt for voldtekt, blir feminisert og nedvurdert, mens voldsutøveren ses i lys av positive maskulinitetsidealer, forklarer Bjørnholt.
Sammen med et kapittel om transmenn, peker dette bidraget på noe av det viktige med kritisk mannsteori: Hva er det som gjør en mann til en mann?
– Det trenger vi å forstå for å forstå volden, sier Bjørnholt.
Utsatte menn og antifeminisme
Selv har Bjørnholt sammen med forsker Monika Rosten fra OsloMet skrevet et kapittel om menn som har blitt utsatt for vold fra kvinnelig partner, sett opp mot mannsrettighetskamp.
– Bakgrunnen for kapitlet er noe som også tas opp i et av de andre kapitlene i boken, som handler om antifeministisk motstand i skjæringspunktet mellom vold og foreldretvister, forteller hun.
Den siste tiden har det skjedd en dreining der slike grupper i større grad fokuserer på voldsutsatte menn og taler deres sak. Annen forskning på den fremvoksende antifeminismen internasjonalt har blant annet sett på hvordan kvinnefiendtlige grupper mobiliserer følelser og kanaliserer menns smerte til hat.
– Vi ville gå motsatt vei og se på det personlige i møtet mellom smertefulle erfaringer og hvordan disse blir brukt politisk. Vi var nysgjerrige på hvordan den ideologiske innrammingen som en slik organisasjon tilbød, fungerte for de voldsutsatte mennene som hadde erfaring med å bli del av en slik gruppe.
– Det vi ser i intervjuene med de to mennene som vi analyserer i dette kapittelet, er at møtet mellom det personlige og det politiske kan være trøblete både for den som ikke passer helt inn i den historien organisasjonen ønsker å fortelle, og også der historien passer som hånd i hanske.
– Det vi derimot verken kan eller prøver å si noe om basert på disse intervjuene, er hvilken politisk gjennomslagskraft slike grupper har, eller hvordan de fungerer for dem som finner seg bedre til rette.
Kampanjer for å involvere menn
Vold i parforhold er i dag anerkjent som et viktig samfunnsproblem. Store ressurser settes inn på å endre holdninger og bedre livene til de som utsettes.
– Det er også et kjønnet fenomen, og det er økende forståelse for at endringsarbeid med menn må være en viktig del av innsatsen mot vold. Menn og forståelser av maskulinitet ses både som en del av problemet og en del av løsningen, sier Bjørnholt.
Ut fra denne tankegangen er det i tillegg til arbeid med menn som har utøvd vold, utviklet en rekke programmer og kampanjer rettet både mot individuelle voldsutøvere, og for å engasjere menn generelt i arbeidet mot vold. Det gjelder blant annet FNs HeForShe-kampanje, MenEngage og den eldre White Ribbon-kampanjen som også har funnet veien til Norge. Et annet eksempel er den norske Rød knapp-kampanjen.
– Boken vår gir en oversikt over forskningsfronten når det gjelder intervensjoner og endringsarbeid rettet mot menn både på individnivå og samfunnsnivå. Den gir oppdatert kunnskap om god praksis både i arbeid med voldsutøvere og i arbeid med å involvere menn i arbeidet mot vold.
De fem kapitlene i denne bolken tar oss både inn i terapirommet i Norden og ut på den brasilianske landsbygda. Mens ett kapittel viser hvordan behandling kan fungere, kritiserer et annet kapittel vendingen mot behandling av individuelle voldsutøvere i motsetning til mer samfunnsmessige tilnærminger.
– Et problem er at det er vanskelig å dokumentere effekt både av behandling og av kampanjer mot vold. Ett av kapitlene trekker ut suksesskriteriene for slike kampanjer, avslutter Bjørnholt.
Les mer om boken «Men, masculinities and intimate partner violence».