Tsunamiprogrammet Del 7: De etterlatte

Tsunamikatastrofen 26. desember 2004 i Sørøst – Asia tok 84 norske liv. NKVTS gjennomfører på oppdrag fra Sosial – og helsedirektoratet, en studie av reaksjoner og opplevelsen av støtte, hos dem som mistet en eller flere i nær familie i tsunamikatastrofen.

Hovedmål

Målsettingen med studien er å kartlegge forekomst av psykiske og fysiske plager ca. 2 1/2 år etter tsunamien, vurdere betydningen av sosial støtte og opplevelsen av forebyggende / terapeutiske tiltak som ble iverksatt av offentlige myndigheter i etterkant av katastrofen i 2004.

Metode

Det vil bli benyttet både spørreskjema og intervju i studien. Datainnsamlingen startet i mars/april 2007.

Tilleggsinformasjon

Utvalg

Etterlattestudien vil studere to grupper etterlatte; etterlatte som var i katastrofeområdet og etterlatte som ikke var i katastrofeområdet under tsunamien. Felles for begge gruppene er at de mistet en eller flere i nær familie. Med nær familie mener vi barn, foreldre, søsken, og/eller ektefelle/samboer. Studien vil omfatte personer over 18 år.

Noen aktuelle problemstillinger

• Hva er forekomst av kompliserte sorgreaksjoner, generelle helseplager og posttraumatiske stressreaksjoner hos etterlatte ca. 2 ½ år etter katastrofen?
• Er forekomst av kompliserte sorgreaksjoner, generelle helseplager og posttraumatiske stressreaksjoner høyere hos dem som var i katastrofeområdet enn hos dem som ikke var der under katastrofen?
• Hvilke risikofaktorer for kompliserte sorgreaksjoner, generelle helseplager og posttraumatiske stressreaksjoner kan identifiseres?
• Hva er opplevelsen av og effekten av sosial støtte hos de etterlatte?
• Hvilke offentlige tiltak har blitt opplevd som nyttige av etterlatte (bla. informasjon, tilbakereise, psykososial støtte osv.)?

Samarbeidspartnere

Det er etablert kontakt med docent dr. med. Tom Lundin ved Kunskapscentrum för Katastrofpsykiatri, Universitetet i Uppsala om et forskningssamarbeid.