I Norden har lovgivning og politikkutforming gått i retning av nulltoleranse når det gjelder vold mot barn. Likevel opplever mange barn fortsatt
vold i løpet av oppveksten, fra far, mor eller begge foreldre.
Omfangsundersøkelser viser at mødre står bak en betydelig andel av den volden som barn og unge opplever. Samtidig er mødres vold mot barn lite utforsket som forskningstema i Norge. Personer som arbeider med problematikken trenger kunnskap for å kunne forstå mødrene, hjelpe barna deres, og jobbe for å få slutt på volden.
Formålet med prosjektet denne rapporten bygger på, er derfor å utvide kunnskapen om mødres vold mot barn.
Rapporten er todelt: det gis en oversikt over eksisterende forskning på feltet, og mødres vold og/eller illegitime fysiske maktbruk mot barna sine belyses gjennom en kvalitativ intervjustudie.
At foreldre selv har opplevd vold i oppveksten og at foreldre bruker vold mot hverandre er faktorer som kan øke risikoen for at også barna i familien blir utsatt for vold. Det samme gjelder ulike typer sosiale faktorer, for eksempel marginalisering, lav sosioøkonomisk status og rusproblemer.
Vi har ønsket å få frem mødrenes egne forståelser av volden de har brukt, og belyser spørsmålet om hvorfor voldssituasjonene oppsto, sett fra deres perspektiv. Kvinnene setter volden i forbindelse med sinne, aggresjon og frustrasjon rettet mot barna, men også med sin egen livssituasjon, preget av stress, opplevelser av utilstrekkelighet og maktesløshet. Volden kan forstås i sammenheng med tidligere livserfaringer – flere av kvinnene har selv opplevd vold, i oppveksten, i voksen alder eller begge deler. Det er likevel viktig å påpeke at utsatthet for vold ikke fritar for ansvar for egen voldsutøvelse.
Noe av volden kan forstås som uttrykk for tradisjonelle holdninger til barneoppdragelse, og en del av volden har instrumentelle hensikter. Volden er slik sett et uttrykk for den makten foreldre har over barn, og den bidrar til å opprettholde denne makten, gjennom barnas frykt og tilpasning.
