Det ble gjennomført en prospektiv observasjonsstudie der alle alle barneavdelingene i Norge anonymt rapporterte de tilfellene som ble utredet for mulig fysisk barnemishandling gjennom et år. Det ble registrert 70 saker. Sakene omhandlet barn i alderen 0 til 14 år.
Typen av saker, utredningspraksis og prosedyrer, resultat av utredningene samt henvisningsrutinene til og fra barneavdelingene ble undersøkt.
Med bakgrunn i undersøkelsen har rapporten med anbefalninger for mulige tiltak.
Selve den medisinske utredningen syntes i stor utstrekning å følge anbefalte retningslinjer mens prosessen som ledet til mistanke om mishandling og utredning, virket mer tilfeldig. Det er bekymringsfullt at det kom få henvisninger fra førstelinjetjenesten.
Den medisinske utredningen var viktig for å sikre barnets og familiens rettigheter.
I de fleste tilfellene ga imidlertid ikke medisinske undersøkelser klare konklusjoner og annen utredning vil være nødvendig for å avgjøre om barna er utsatt for mishandling og i behov av beskyttelse.
