Kartleggingsverktøy
NKVTS anbefaler spesifikke kartleggingsverktøy til bruk i klinisk praksis.
På denne siden finner du en oversikt over våre kartleggingsskjemaer og kliniske verktøy som kan brukes for:
- utredning
- vurdering
- diagnostisering
- behandling av traumerelaterte helseplager.
Verktøyene er ment for bruk av kvalifisert helsepersonell med kunnskap om utredning av psykiske plager. De kan også brukes til forskning.
Det presiseres at verktøyene ikke alene kan gi svar på diagnose eller hjelpebehov. Svarene må alltid vurderes sammen med andre opplysninger og respondentens egen opplevelse av en kvalifisert kliniker.
Alle verktøyene er gratis å laste ned og å bruke.
Ved mistanke om at en person utøver vold, finnes forskjellige kartleggingsverktøy som kan brukes. Se oversikt på vår Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner.
Oversikt over kartleggingsverktøy
Under finner du en oversikt over alle kartleggingsverktøyene vi har tilgjengelige. De er listet opp i to hovedgrupper: en for barn og unge, og en for voksne.
Klikk på boksen for hvert enkelt verktøy for å komme direkte til nærmere beskrivelse og nedlasting.
For barn og unge
KATES er et kartleggingsverktøy som brukes til å identifisere og vurdere potensielle traumatiske hendelser og posttraumatiske stressymptomer hos barn og unge.
Verktøyet er utviklet for bruk i helsevesenet og kan hjelpe klinikere med å vurdere behovet for videre utredning og behandling.
- KATES 2 Barn
- KATES 2 Omsorgs-person
- KATES 1 – eldre versjon
KATES 2 finnes på 19 ulike språk.
PAIR kan brukes i kommunen til å kartlegge psykososiale forhold og stressrelaterte helseplager for nylig ankomne flyktninger under 18 år.
«The Psychosocial assessment of refugees in reception phase, child version (PAIR-C) and child and adolescent version (PAIR-CA)» er utviklet i samarbeid med Folkehelseinstitutt og en internasjonal ekspertgruppe.
- PAIR-C 0-6 år (intervju omsorgsperson)
- PAIR-CA 6-18 år (intervjuutgave)
- PAIR-CA-SR 6-18 år (selvrapportering)
PAIR er tilgjengelig på norsk, engelsk, russisk og ukrainsk.
Posttraumatic Cognitions Inventory – child version (cPTCI) er utviklet for å fange opp hvorvidt barnet har utviklet grunnleggende negative antakelser om seg selv og om omverdenen (posttraumatiske kognisjoner) i etterkant av en eller flere traumatiserende hendelser.
cPTCI består av 25 spørsmål og er laget som et selvutfyllingsskjema, tilpasset barn i alderen 10-18 år.
Parental Emotional Reactions Questionnaire (PERQ) er utviklet for å kartlegge ulike negative emosjonelle reaksjoner omsorgsgiver kan få som følge av at deres barn har vært utsatt for et traume.
Skalaen er laget som et selvutfyllingsskjema og er ment som et utgangspunkt for en klinisk samtale om foreldres emosjonelle reaksjoner.
For voksne
Vi anbefaler bruk av TRAPS for bruk på voksne i helsetjenester, for å kartlegge potensielt traumatiserende hendelser og symptomer på posttraumatisk stress.
Skjemaet kan brukes både som selvrapport og intervju.
Det finnes to versjoner av TRAPS – begge er validerte.
TRAPS II er tilgjengelig på norsk.
TRAPS I er tilgjengelig på flere språk (i tillegg til norsk).
Frontline health workers’ Occupational Risk and Characteristics in Emergencies Index (FORCE-index) er et validert kartleggingsverktøy som systematisk måler arbeidsrelaterte risikofaktorer og beskyttende forhold for helsepersonell under alvorlige infeksjonsutbrudd, epidemier og pandemier.
Verktøyet kan også tilpasses andre typer helsekriser.
Det er utviklet for bruk i helsetjenester, forvaltning og forskning.
Det gir kunnskap om organisatoriske og arbeidsmiljømessige forhold som påvirker helsepersonells stressnivå, helse og evne til å håndtere belastning og forbli i jobb over tid. Denne innsikten kan danne grunnlag for målrettede tiltak som styrker motstandskraft og bidrar til en bærekraftig kriserespons.
KBL er basert på Stressful Life Events Screening Questionnaire (Goodman, Corcoran, Turner, Yuan, & Green, 1998) og kartlegger 15 typer belastende livshendelser.
KAPS-5 er et semistrukturert intervju som gir utreder hjelp til å vurdere PTSD-symptomer og sette riktig diagnose. KAPS er det hyppigst brukte diagnostiske verktøyet brukt i forskning på posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Det regnes som «gullstandarden» for diagnostisering av denne lidelsen.
Det kan også brukes for å vurdere utbytte av behandling.
International Trauma Questionnaire (ITQ) bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11.
Spørreskjemaet fokuserer på kjernesymptomene ved PTSD og Kompleks PTSD.
DES-B er utviklet for å brukes i det første pasientintervjuet og for å følge opp behandlingsforløpet.
Det bør brukes i evalueringen som et nyttig verktøy for å styrke klinisk beslutningstaking, men ikke som det eneste grunnlaget for å stille en klinisk diagnose.
PTCI-9 er en kortversjon av PTCI.
Verktøyet vurderer i hvilken grad pasienten vurderer 9 overdrevne negative PTSD-relaterte tanker og kan gi terapeuter et inntrykk av hvilke tanker som bør adresseres i behandlingen.