Søkeresultat
Vanlige reaksjoner på krig og flukt
På tross av høy total stressbelastning, viser mange flyktninger stor iboende motstandskraft, og klarer seg bra i et nytt land.
Håndtere eget stress i en dramatisk situasjon
Personal og frivillige som er i direkte kontakt med traumatiserte barn og familier på flukt, er utsatt for et stort arbeidspress. Du kan ta vare på deg selv og dine egne behov ved å bruke et rammeverk som kalles PRN: Pause-Nullstill-Fyll på.
8. Oppfølging av hjelpetjenester
Hjelp flyktningene med ta i bruk ulike tjenester i det norske samfunnet og planlegge videre flytting. Da tilrettelegger du for at de kan føle seg forstått og ivaretatt.
7. Mestringsstrategier
Her kan du lese hvordan å hjelpe flyktninger med å mestre traumatiske reaksjoner.
6. Styrk sosiale nettverk
Barn og familier på flukt som har et støttende sosialt nettverk, klarer bedre å takle stressfaktorer de blir utsatt for senere. Hjelp personer på flukt til å få mer sosial støtte ved institusjonen.
5. Gi praktisk hjelp
Når du har kartlagt informasjon, bør du tenke over hvilke behov personene har, og hvilke ressurser og tjenester som er tilgjengelige. Konsentrer deg særlig om behovene som er ekstra viktige for personen eller familien.
4. Kartlegg behov
Finn ut hva som er barnets og/eller familiens umiddelbare bekymringer og behov. Hjelp dem med å håndtere det.
3. Å berolige og veilede
Hvordan reagere når mennesker på flukt blir opprørte eller sinte, eller når de trekker seg unna?
2. Skap trygghet
Mange barn og familier på flukt er redde når de kommer til en institusjon. Her er noen tiltak for å gi trøst og skape trygghet.
1. Første møte med mennesker på flukt
Den første kontakten du oppnår med et barn eller en familie på flukt, er viktig.