«These children are especially vulnerable and have high rates of PTSD; they also face the greatest barriers to receive treatment for their symptoms, and the last reason is because I want to motivate you all to treat those patients and to feel encouraged that when a child comes in who has a refugee backtround or is currently experiencing trauma, you want to take up the challenge to treat exactly those patients»

…

Elisa Pfeiffer, professor ved det katolske universitetet Eichstädt-Ingolstadt ved Ulm Universitetet i Tyskland, snakket om TF-CBT og unngåelse knyttet til de populasjonene som er vanskeligst å nå, med særlig fokus på enslige mindreårige flyktninger og barn og unge som opplever pågående traumer, som for eksempel lever i krigssoner. Begge disse populasjonene har vært utsatt for mange traumatiske hendelser og det er høy forekomst av PTSD. Pfeiffer gjennomgikk de mange faktorene som hindrer at disse unge får traumefokusert og effektiv behandling på flere nivåer, både hos barnet og omsorgspersonen, hos hjelperen, i hjelpesystemet, hos veiledere og fagmiljøet, og i hele den samfunnsmessige og politiske konteksten.

Pfeiffer fortalte om hvordan hun har ledet det internasjonale samarbeidet om å gi TF-CBT-opplæring til ukrainske behandlere. Her ble det viktig å tilpasse opplæringen slik at de ukrainske terapeutene fikk støtte til selvivaretakelse ettersom de jo også var direkte rammet av krigen, samt at opplæringen hadde et ekstra fokus på håndtering av pågående traumer og traumatisk sorg. Hun påpekte at også barn som lever i krigssoner kan oppleve andre traumatiserende hendelser i tillegg, som ikke er direkte krigsrelaterte, f. eks. mobbing på skolen, seksuelle overgrep og vold i familien. Pfeiffer fortalte også om «Better Care»-programmet med TF-CBT for enslige mindreårige flyktninger, og minnet oss på at disse barna ofte har mange ulike traumatiske erfaringer som ikke er begrenset til tiden før eller under flukt – de kan også være plaget av symptomer knyttet til traumatiserende erfaringer som har skjedd etter flukt.

Professor Pfeiffer presenterte ny forskning som viser at TF-CBT har god effekt for barn og omsorgsgivere også i Ukraina, under svært krevende betingelser, og at også enslige mindreårige flyktninger har godt utbytte av behandlingen. Hun fortalte om hvordan vi kan tilpasse TF-CBT til situasjoner der det er pågående kriser:

• Ta utgangspunkt i TF-CBT – bruk det du kan som det er evidens for at kan hjelpe
• Vær klar over at for mange barn er hovedtraumet noe som har skjedd tidligere mens den nåværende konteksten (f. eks. krig) fungerer som påminner om tidligere fare
• Prioritér sikkerhet tidlig i behandlingen og jobb konkret med barn og foreldre for å utvikle og øve på strategier som øker mestring også av reelt farlige situasjoner som er aktuelle for dem nå (f. eks. hva skal jeg gjøre hvis det kommer et nytt bombeangrep)
• Foreldrearbeid blir enda viktigere enn ellers, da foreldrene trenger støtte og hjelp til å utvikle mestrings- /foreldreferdigheter for å kunne ivareta både seg selv og barnet i en pågående krise
• Vær spesielt oppmerksom på å hjelpe barn og omsorgsgiver til å skille mellom tidligere fare og pågående / aktuell fare, samt bevissthet om traumepåminnere: Vi bearbeider tidligere traumeerfaringer i narrativarbeid og eksponering, vi jobber med at de skal kunne skille mellom tidligere fare og påminnere og vi jobber med ferdigheter for å øke mestring av påminnere

Når det gjaldt TF-CBT med enslige mindreårige flyktninger, hadde Pfeiffer også gode råd basert på ny forskning:

• Bruk tid i behandlingstimene både på TF-CBT og til å hjelpe med utfordringene som ungdommene strever med i den nye hverdagen sin, som er mer knyttet til å være en ung flyktning i et nytt land – som vansker knyttet til søknadsprosesser og oppholdstillatelse, til skolegang og mer hverdagslige problemer
• Det kan være behov for mer tid til psykoedukasjon og en tilpasning til kulturell bakgrunn, f. eks. gjennom konkreter, bilder og andre metaforer. Her gjelder det å være nysgjerrig og åpen for å lære av pasienten – selv om det er fint å være forberedt, går det an å lære underveis og finne ut av tilpasninger sammen
• Traumenarrativ var en spesielt viktig komponent for mange av disse pasientene
• Terapeutene opplevde det veldig hjelpsomt å ha en klar struktur på timene og å holde seg til TF-CBT-manualen for å sikre god progresjon og fidelitet

Pfeiffer formidlet også behovet for å øke traumebevissthet blant andre som jobber med barn og unge med krigs- og fluktbakgrunn, utover behandlere i psykisk helsevern, og muliggjøre mer screening for traumeerfaringer og -symptomer. Videre påpekte hun behovet for godt samarbeid med tolker inkludert både forberedelser for å sikre god terapi, samt bevissthet om behovet for å ivareta tolken i etterkant av traumebehandling.

Professor Pfeiffer uttrykte et sterkt engasjement for enslige mindreårige flyktninger og barn og unge som lever med pågående traumer og i krigssoner, og oppsummerte for oss: «Disse barna er særlig sårbare, med høyt nivå av posttraumatisk stress, samtidig som de rammes av mange barrierer som hindrer dem fra å motta virksom behandling. Jeg håper at dere kjenner dere motivert og oppmuntret slik at når et barn kommer til dere og har fluktbakgrunn eller opplever pågående traumer, så tar dere utfordringen og hjelper akkurat disse pasientene»