Det er velkjent at det er en sammenheng mellom det å ha vært utsatt for vold i barndommen, og psykiske helseproblemer som posttraumatisk stress, depresjon og angst i voksen alder. En mulig forklaring på dette kan være at sosiale relasjoner kan bli vanskeligere som følge av det å ha vært utsatt for vold. Disse sosiale problemene kan bidra til å skape psykiske helseproblemer senere.
Alle trenger vi å oppleve å ha tilgang på sosial støtte, som vi kan be om når vi har behov for det. Ikke alle voldsutsatte har dette. Familie og venner gir ikke alltid den nødvendige støtten. De som jobber med voldsutsatte bør derfor undersøke hvordan hun eller han har det sosialt her og nå, og ikke bare være opptatt av selve traumet. Gjennom å sikre at voldsutsatte har god tilgang på sosial støtte kan terapeuter bidra til at voldsutsatte beskyttes mot ytterligere negative konsekvenser av volden.
Faktorer som påvirker om man søker sosial støtte
Forskning har pekt på en rekke ulike faktorer som har betydning for om man søker sosial støtte:
- Personer som har opplevd mishandling og negative sosiale relasjoner kan ha barrierer mot å søke sosial støtte.
- Mange voldsofre føler skam over det de har vært utsatt for. Skamfølelsen fører ofte til at de holder hendelsen hemmelig av frykt for å bli avvist.
- Dersom man allerede har opplevd avvisning etter å ha fortalt om voldsopplevelser, kan barrierene mot å fortelle det igjen øke.
- Gode relasjoner til familien man har vokst opp i øker sjansen for at man opplever å ha gode sosiale relasjoner også i voksen alder. Det kan både skyldes at de gode relasjonene til familien bevares, og at man generelt i større grad stoler på andre mennesker.
Årsakssammenhengene mellom disse faktorene er uklar. Det gjør det vanskelig å vite hva som skal til for å bedre tilgangen til sosial støtte for mennesker som sliter som følge av å ha vært utsatt for vold.
Undersøker voldsutsattes sosiale landskap
Denne studien er den første som har brukt nettverksanalyse for å undersøke hvordan ulike sosiale faktorer henger sammen med hverandre. Datagrunnlaget er hentet fra en befolkningsundersøkelse med et representativt utvalg på over 4000 voksne og 2000 unge mellom 16 og 17 år. De har besvart spørsmål om voldsutsatthet i barndommen, samt en rekke spørsmål om fysisk og psykisk helse. 12–18 måneder etter den første undersøkelsen ble omkring 500 voldsutsatte og 500 som ikke hadde vært utsatt kontaktet på nytt.
Les mer om befolkningsundersøkelsen i rapporten Vold i oppveksten: Varige spor?
I denne artikkelen er svarene til de 506 som hadde vært utsatt for vold i barndommen analysert. Disse respondentene hadde vært utsatt for en eller flere av følgende voldstyper i barndommen: seksuelle overgrep, fysiske og/eller psykiske overgrep og omsorgssvikt.
Respondentene svarte på spørsmål som tok for seg flere sosiale aspekter: positiv sosial støtte, barrierer mot å søke sosial støtte, skamfølelse, negative reaksjoner fra andre og familiesamhold. Forskerne har analysert alle de innbyrdes sammenhengene (nettverket) mellom disse aspektene.
Å ha trivdes i oppvekstfamilien er positivt også i voksen alder
Resultatene viser, ikke overraskende, at det er bra å ha trivdes i oppvekstfamilien sin i barndommen. Dette ser ut til å ha positive ringvirkninger for hvordan de unge vurderer sitt sosiale landskap generelt.
De som vokste opp i et godt familiemiljø vurderer sin tilgang på sosial støtte som god også senere i livet. De har lave barrierer for å søke støtte, og mindre skam knyttet til volden de har vært utsatt for. Dette kan komme både av at de fortsatt har god kontakt med oppvekstfamilien, og at de lett søker støtte i øvrig omgangskrets.
Negative følger av at andre trekker seg bort
Trivsel i oppvekstfamilien er altså viktig også senere i livet. Noe som også er sentralt for hvordan man opplever det sosiale landskapet i voksen alder er det å ha opplevd at andre har trukket seg vekk etter at man har fortalt om volden, og det å bekymre seg mye over hva andre tenker om en etter det som skjedde.
Det ser altså ut til at negative reaksjoner etter å ha fortalt om vold har stor betydning for hvordan den voldsutsatte vurderer sitt sosiale landskap i voksen alder. Det å oppleve at andre trekker seg unna etter å ha fått høre om en voldshendelse, kan både øke skamfølelsen og barrieren mot å søke sosial støtte. Vi kan for eksempel tenke oss at dette øker frykten for å bli avvist på nytt, og at det gjør at man følger med på hvordan andre oppfatter en, og ser etter eventuelle tegn på avvisning i sine sosiale omgivelser. Det er derfor viktig at de som opplever at noen forteller om voldsopplevelser reagerer slik at den voldsutsatte føler seg lyttet til.
