Se også opptak av lanseringsseminar i NKVTS-TV.
Vi intervjuet unge voksne per telefon på tre måletidspunkter over en fireårsperiode. Utvalget bestod av personer som var utsatt for vold i barndom, og ikke- voldsutsatte. På andre måletidspunkt deltok 1010 personer og på tredje måletidspunkt deltok 681 personer.
Studien fant at voldsutsatte barn går inn i voksenlivet med en økt sårbarhet, og at de ikke er godt nok beskyttet mot ny vold (reviktimisering). En av tre voldsutsatte opplevde reviktimisering i løpet av den korte oppfølgingstiden. Personens aktuelle livssituasjon og sosiale miljø påvirket risikoen for å oppleve ny vold. Vold i barndommen var forbundet med helseproblemer, suicidalitet og problematisk rusbruk. De som hadde blitt reviktimisert hadde en særlig risiko for en negativ utvikling. Et sentralt funn i studien var at barndomsvold påvirket sosiale relasjoner seinere i livet. Det å kjenne skam etter volden stod frem som en sentral faktor når det gjaldt reviktimisering og problemer med helse, rus og sosiale relasjoner.
Barn som er utsatt for vold i barndommen har behov for beskyttelse på en rekke områder. Det tyder på at tiltak må settes inn på flere områder for å forebygge en negativ utvikling hos voldsutsatte barn. Resultatene fra denne studien kan brukes til å identifisere arenaer der unge utsatt for vold i barndommen kan ha særlig behov for beskyttelse, og denne kunnskapen kan brukes i forebyggingsøyemed.
