Lykkes skolen i å ta vare på barn utsatt for vold og omsorgssvikt?

For barn som har erfart vold og uro hjemme, kan skolen fungere som et viktig stabilt punkt i hverdagen. Kapittelet «Children’s Perceptions of School Responses to Abuse and Neglect During and After Staying at Domestic Violence Shelters» undersøker hvordan barn som har bodd på krisesenter, opplever responser fra lærere, medelever og seg selv i skolehverdagen på 3. til 10. trinn.

Om studien

Studien baserer seg på elleve dybdeintervjuer med barn som har erfaringer fra krisesenter. Analysene er gjennomført ved bruk av refleksiv tematisk analyse forankret i teorier om resiliens og motstandsstrategier innenfor en rettighetsbasert forståelse av barns skoleliv. 

Skolen som stabilt holdepunkt

Funnene viser tydelig at skolen betyr langt mer enn undervisning for barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. I en periode preget av stress, brudd og usikkerhet, beskriver barna skolen som et stabiliserende miljø preget av kontinuitet, rutiner og forutsigbarhet. De forutsigbare rammene skaper trygghet. Stabile relasjoner til lærere og jevnaldrende gir tilhørighet, og styrker barnas motivasjon og mestringstro.

Lyttende voksne, individuell tilrettelegging og samarbeid

Barna løfter frem betydningen av individuell tilrettelegging, av voksne som lytter og anerkjenner deres stemmer og rettigheter, og av et tett samarbeid mellom skolen, krisesentre, foresatte og øvrige tjenester. Når dette fungerer, fremstår skolen som et sted der barn kan oppleve både mestring og håp i en ellers krevende livssituasjon. Lærere kan være avgjørende støttespillere når de viser diskresjon og involverer barn i beslutninger som angår dem. Små feilgrep, som brudd på taushet eller manglende informasjon, kan derimot raskt svekke barnas trygghetsopplevelse. Medelever spiller også en viktig rolle i barnas skolehverdag. For noen blir venner et viktig holdepunkt; noen å betro seg til og en motivasjon for å møte på skolen. For andre blir sosial tilbaketrekning en måte å beskytte seg selv på. 

Barnas egne strategier i skolehverdagen

Studien viser at barn utvikler kreative strategier for å håndtere vanskelige følelser, som å søke korte pauser alene eller å lage egne sikkerhetsplaner sammen med trygge voksne og venner. Strategiene brukes både for å regulere uro, håndtere påtrengende minner og skape rom for konsentrasjon. Noen trekker seg tilbake, andre søker venner, og enkelte skaper mentale pauser for å klare å være til stede. Flere av disse strategiene kan ved første øyekast virke dysfunksjonelle, men gir mening når de forstås i lys av barnas erfaringer med vold. Felles er at mange av strategiene er usynlige for voksne, noe som understreker behovet for økt kunnskap og bevissthet blant skoleansatte om hvordan vold i nære relasjoner påvirker barns hverdag og fungering. 

Skolen som arena for mestring og håp

Studien tydeliggjør at skolen kan være en kraftfull arena for resiliens, der barn får støtte til å stå i og komme seg gjennom vonde erfaringer. Det forutsetter lyttende voksne, trygge relasjoner, gode rutiner og strukturer, og et systematisk samarbeid på tvers av tjenester, forankret i individuell tilrettelegging som bygger på barnas stemmer. 

Del av et større doktorgradsprosjekt

Bokkapittelet er en del av doktorgradsprosjektet «Skolens forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner», tilknyttet Universitetet i Oslo (UiO) og NKVTS. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (NFR) og Oslo kommune Utdanningsetaten, med Linda Holen Moen som doktorgradsstipendiat, Carolina Överlien, professor ved Uppsala universitet og NKVTS, som hovedveileder, og Thormod Idsøe, professor og forskningsleder ved UiO ISP, som biveileder. 

Children’s Perceptions of School Responses to Abuse and Neglect During and After Staying at Domestic Violence Shelters: Pathways to Resilience | SpringerLink