I etterkant av terrorhandlinger har underbehandling og udekkede behov blant overlevende blitt oppdaget årevis etter hendelsen. Det er behov for forbedrede tidlige og proaktive oppsøkningsstrategier, inkludert målrettede tiltak for dem som trenger det. Etter terroristangrepet i Norge 22. juli 2011, ble det utviklet og implementert en nasjonal, proaktiv strategi for å søke opp og hjelpe dem som ble direkte rammet.
Denne studien hadde tre mål:
- Å undersøke hvorvidt de overlevende fra Utøya hadde mottatt proaktiv hjelp fra kommunene
- Å undersøke forholdet mellom mottatt helsehjelp og overlevendes nivå av utsatthet og post-traumatiske helseproblemer
- Å utforske nivået av udekkede behov blant overlevende 5 måneder etter terrorangrepet.
325 overlevende ble intervjuet ansikt til ansikt 4-5 måneder etter terroren. De overlevende ble spurt om de hadde fått proaktiv hjelp fra kommunen, og hva slags form for helsetjeneste de hadde mottatt. De overlevendes nivå av utsatthet under den traumatiske hendelsen, tap og skade, posttraumatiske stressreaksjoner, symptomer på angst og depresjon, somatiske helseproblemer og sykemeldinger ble vurdert.
De fleste deltakerne (87 %) rapporterte at de hadde mottatt tidlig og proaktiv hjelp, og de fleste (84 %) hadde en kontaktperson. I tillegg hadde et flertall av de overlevende mottatt støtte fra fastlegen (63 %) eller andre kommunale hjelpetjenester (66 %). Spesialiserte helsetjenester av psykiatere og psykologer ble gitt til 73,1 % av de overlevende. Overlevende som hadde blitt referert til spesialiserte tjenester for mental helse rapporterte om høyere nivå av utsatthet for traume, posttraumatiske stressreaksjoner, depresjon og angst, og somatiske helseproblemer, sammenlignet med de som ikke mottok slike tjenester. 43 overlevende (14 %) rapporterte at ikke hadde fått den hjelpen de hadde behov for.
I samsvar med den nasjonale strategien, mottok det store flertallet av deltakerne i denne studien tidlig og proaktiv hjelp. Målrettet hjelp fra spesialhelsetjenester hadde blitt gitt til overlevende som trengte det. Imidlertid var det et viktig mindretall av deltakere som ikke ble nådd som planlagt. Kunnskapen fra denne studien kan veilede profesjonelle og beslutningstakere i planlegging av tiltak ved framtidige katastrofer, og øke hjelpenivået.
