Forskningen ved NKVTS viser at kroppslige plager, som sterk hodepine, og smerter i kroppen tidlig i forløpet, gir risiko for at psykiske posttraumatiske stressreaksjoner vedvarer over tid. Tidligere har man trodd at det var motsatt, at psykiske stressreaksjoner gir økt risiko for kroppslige plager. Det finner ikke forskerne i denne studien.
Utøyastudien
Funnene kommer fra intervjuer med 355 ungdommer som overlevde terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Ungdommene ble intervjuet i tre runder; 4–5 måneder, 24–26 måneder og 32–33 måneder etter terrorangrepet.
Det er ikke uvanlig å kjenne betydelige kroppslige plager som hyppig hodepine, magesmerter, muskelskjelettsmerter eller utmattelse, i etterkant av traumatiserende hendelser. Dette har blitt sett på som normale reaksjoner og ikke vekket bekymring, selv om smertene kan være så plagsomme at det er vanskelig å gå på skolen, delta i fritidsaktiviteter, være sammen med venner, kose seg og så videre.
Resultatene fra den nye forskningen, viser derimot at det er god grunn til å kartlegge og behandle slike kroppslige plager, og ikke forvente at de går over av seg selv.
Etter traumatiske hendelser kan tidlige tiltak, som retter seg mot kroppslige helseplager, være nødvendig for å hindre at plagene blir kroniske.
Hverdagslig aktivitet
Etter en traumatiserende hendelse er det viktig å komme tilbake til en så normal hverdag som mulig, for å gjenskape opplevelse av trygghet, og redusere skadeomfanget. Dette kan være spesielt vanskelig om man har mye smerter, eller andre kroppslige plager.
Sosial støtte regnes som en av de viktigste faktorene som beskytter mot posttraumatiske psykiske problemer. Derfor er det viktig å komme raskt tilbake i skole eller jobb, fordi et godt skole- eller arbeidsmiljø vil være en svært viktig kilde til sosial støtte, trygghet og normalitet.
God søvn, sunne måltider og fysisk aktivitet er også viktig. Det bidrar til å senke stress i kroppen.
Mulige forklaringer
Det er flere mulige, delvis overlappende mekanismer som kan forklare hvordan kroppslige symptomer kan bidra til forverring eller manglende bedring av psykiske plager etter en traumatiserende hendelse.
Én forklaring kan være at smertene fungerer som påminnere om vedvarende trussel. Andre forklaringer kan være at smertene medfører funksjonstap, som påvirker psyken, eller gjør det vanskeligere å få tilgang til eller nyttiggjøre seg hjelp og behandlingstiltak for psykiske vansker.
Forskerne vet ikke sikkert hva forklaringen er. Det de kan si med sikkerhet etter denne studien, er at det er mer sannsynlig at psykiske plager en person får som følge av en traumatisk hendelse, vedvarer dersom personen også har betydelige kroppslige plager.
Må tas på alvor
De fleste som opplever en traumatisk hendelse, er ikke i behandling, hverken for fysiske eller psykiske plager. Derfor er det viktig at alle berørte, både de utsatte og deres pårørende, er oppmerksomme på fysiske plager som ikke går over, og søker hjelp.
På samme måte må behandlingsapparatet anerkjenne at behandling av tidlige kroppslige plager kan redusere psykiske stressreaksjoner på sikt.
Kan avdekke vanskelige opplevelser
Det er ikke bare i situasjoner der den traumatiske opplevelsen er kjent for omverdenen at man bør reagere. Betydelige kroppslige plager gir grunn til å tro at en person ikke har det bra og kan ha vært utsatt for noe vondt.
En viktig lærdom av denne studien, er at kroppslige plager kan være tegn på at noen er utsatt for noe traumatisk de kan trenge hjelp med, og at de kroppslige plagene bør behandles for å ikke forsterke langvarige psykiske plager.
