Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Health service utilization after terrorism: A longitudinal study of survivors of the 2011 Utøya attack in Norway

Stene, L. E., & Dyb, G. (2015). Health service utilization after terrorism: A longitudinal study of survivors of the 2011 Utøya attack in Norway. BMC Health Services Research, 15(1). doi:10.1186/s12913-015-0811-6

En svært stor del av de overlevende etter terrorangrepet på Utøya hadde kontakt med helsetjenester i etterkant. Det viser at det er viktig å tildele ressurser for å møte det økte kravet for tjenester etter slike hendelser.

For å kunne organisere helsetjenester effektivt etter terrorangrep, er det svært viktig å få innsikt i hvordan overlevende bruker helsetjenestene. I etterkant av masseskytingen på Utøya i 2011, ble et proaktivt hjelpeprogram lansert for å unngå at behov for hjelp ikke ble møtt. Alle overlevende mottok helsetjenester i de første fem månedene. Allikevel ble en viktig minoritet ikke proaktivt fulgt opp. Denne studien vurderer hvor utbredt bruk av helsetjenester og tjenester knyttet til psykisk helse har vært blant de overlevende 5-15 måneder etter angrepet. 

Studien består av data fra intervjuer bestående av standardiserte spørreskjemaer. Intervjuene ble utført 4-5 og 14-15 måneder etter angrepet. I alt 281 av 490 (57,3 %) av de overlevende svarte på bruk av helsetjenester ved andre målingspunkt, og er inkludert i denne studien.

I alt 267 (95 %) av 281 overlevende rapporterte om kontakt med helsetjenester ved andre målingspunkt. 254 (90,4 %) av disse hadde hatt kontakt med primærhelsetjenester, og 192 (68,3 %) med psykiske helsetjenester.

I bivariate analyser (analyser med to variabler) var bruk av psykiske helsetjenester assosiert med kvinnekjønn, skader, posttraumatisk stresslidelse, psykiske plager, somatiske symptomer og søvnproblemer. Etter å ha gjort en multivariat justering for tidlig symptomnivå gjensto bare psykiske lidelser som signifikant for bruk av psykiske helsetjenester ved andre målingspunkt. I analysen som justerte for samtidig symptomnivå var bare somatiske symptomer assosiert med bruk av psykiske helsetjenester.

Den høye bruken av både primære og sekundære helsetjenester blant unge overlevende 5-15 måneder etter angrepet understreker hvor viktig det er å tildele ressurser for å møte det økte kravet for tjenester over en lengre periode. Resultatene understreker videre behovet for å adressere somatiske symptomer hos katastrofeofre som mottar psykiske helsetjenester.

Forskerne

  • Dyb, Grete

    Dyb, Grete

    Forskningsleder / Forsker I / Professor, UiO / dr. med.

    Vis profil
  • Stene, Lise Eilin

    Stene, Lise Eilin

    Forsker II / Lege

    Vis profil