Tema: Tvungen migrasjon og flyktninghelse

Long-term mental health in unaccompanied refugee minors: Pre- and post-flight predictors

Jensen, T. K., Skar, A. M. S., Andersson, E. S., & Birkeland, M. S. (2019). Long-term mental health in unaccompanied refugee minors: Pre- and post-flight predictors. European Child and Adolescent Psychiatry. doi:10.1007/s00787-019-01340-6

Etter fem år har enslige mindreårige flyktninger omtrent like høyt nivå av angst og posttraumatisk stress som ved ankomst, mens depresjonsnivået synker. Det er urovekkende at så mange unge flyktninger sliter psykisk etter flere år i Norge, sier forskerne.

Flyktninger som er jenter og de som har opplevd mange traumatiske hendelser før og under flukten, har minst bedring etter fem år. Daglige utfordringer og potensielt traumatiserende hendelser i Norge har innvirkning på de unge flyktningenes psykiske helse.

Internasjonalt unik studie

Studien har undersøkt psykisk helse hos barn/ungdom som flykter alene, som regnes som den mest sårbare gruppen flyktninger. Studien er unik internasjonalt, blant annet fordi flyktningene er blitt intervjuet tre ganger i løpet av fem år. Først ble 97 enslige mindreårige flyktninger med gjennomsnittsalder 14 år intervjuet omtrent seks måneder etter at de ankom Norge. Andelen gutter var 80 % (noe som gjenspeiler kjønnsfordelingen av enslige mindreårige flyktninger i Norge). To år senere ble 78 av dem intervjuet igjen. Etter fem år ble 47 intervjuet. 17 personer ønsket ikke å delta, 10 ble ikke funnet og fire sa ja, men fant ikke noe passende tidspunkt.

Symptomer på angst, depresjon, posttraumatisk stress og utagering/aggresjon ble målt med validerte skjemaer. Ett av skjemaene er spesielt tilpasset enslige mindreårige asylsøkere (HSCL-37A).

Dårlig psykisk helse etter fem år i Norge

Mange av de unge flyktningene i denne studien sliter psykisk, noe forskerne mener er bekymringsverdig.

Etter å ha bodd i Norge i fem år opplevde 42 % av flyktningene et så høyt nivå av posttraumatisk stress-symptomer at de kunne fått diagnosen posttraumatisk stresslidelse. En fjerdedel av flyktningene hadde et høyt depresjonsnivå, mens sterke angstsymptomer gjaldt 15 % av flyktningene etter fem år i Norge.

Symptomer på angst og posttraumatisk stress hadde samtidig sunket litt på fem år. Depressive symptomer hadde gått mest ned. Det var imidlertid lite forskjell i nivå av psykiske plager fra første til andre intervju. Forskerne fant få tegn på atferdsproblemer, aggresjon og regelbryting.

De yngste klarer seg best

Flyktningene som var eldst ved ankomst viste minst bedring, særlig med tanke på angst og posttraumatisk stress. De yngste barna har altså størst sjanse for å få det bedre mentalt etter fem år. Dette kan være fordi de yngste ofte plasseres i fosterhjem ved bosetting, i motsetning til bokollektiver eller hybler. Fosterhjem kan gi tillitsfulle og stabile relasjoner til voksne. Slike relasjoner beskytter mot – og gjør det enklere å takle – psykiske plager.

Vi vet at 19 av flyktningene har hatt kontakt med barne- og ungdomspsykiatrien (av de 45 som ga tillatelse til innhenting av tall fra norsk pasientregister). Men vi vet ikke hva slags og hvor mye psykososial hjelp flyktningene har fått. Dermed vet vi ikke om eventuell hjelp har påvirket deres psykiske helse.

Nye traumer i Norge

Mange av flyktningene hadde opplevd nye potensielt traumatiserende hendelser etter ankomst til Norge. Over halvparten hadde vært vitne til vold og halvparten hadde opplevd dødsfall eller sykdom hos en nær person. Over en fjerdedel hadde opplevd en alvorlig ulykke. Unge flyktninger er altså ikke skånet for dramatiske erfaringer i Norge. Vi vet at det er høy risiko for psykiske plager når traumatiske opplevelser «hoper seg opp».

I tillegg fortalte 60 % at de får mindre sosial støtte enn de skulle ønske. En tredjedel opplever at de ikke har folk rundt seg som bryr seg om hva som skjer med dem.

Daglige utfordringer påvirker psykisk helse mest

Fra annen forskning vet vi at gjentatte traumatiske opplevelser påvirker psykisk helse negativt. Det samme gjelder manglende sosial støtte. Det som er overraskende i denne studien, er at daglige utfordringer ser ut til å være sterkest knyttet til psykiske plager.

De vanligste daglige utfordringene var:

  • for lite penger (27 % svarte dette),
  • å ikke føle seg trygg (22 %) og
  • å føle seg usikker på fremtiden (20 %).

Å ha mange utfordringer i dagliglivet over tid påvirker emosjonell og fysisk fungering. Disse resultatene antyder at enslige mindreårige flyktninger trenger støtte, ikke bare for å bearbeide tidligere traumer, men også til å håndtere pågående stress og utfordringer.

Unge flyktningers behov for støtte

PTSD hos barn kan bli kronisk uten behandling. Derfor er det viktig at flyktningungdom med høyt symptomtrykk fanges opp og gis nødvendig hjelp og støtte, også etter at de har bodd i Norge i flere år. Sammenlagt tyder denne studien på at unge flyktninger trenger sosiale nettverk preget av tillit. Det kan støtte dem i daglige utfordringer samt minske risikoen for ny traumatisering i Norge. Flyktninger som har opplevd gjentatte tap og sviktende voksne kan trenge behandling for psykiske plager, og for å bygge opp tillit til andre.

Forskerne