Tema: Katastrofer, terror og stressmestring

Long-term relationships between perceived social support and posttraumatic stress after the 2011 Oslo bombing: A three-year longitudinal study

Birkeland, M. S., Knatten, C. K., Hansen, M., Hem, C., & Heir, T. (2016). Long-term relationships between perceived social support and posttraumatic stress after the 2011 Oslo bombing: A three-year longitudinal study. Journal of Affective Disorders, 202, 230-235. doi:10.1016/j.jad.2016.05.037

God støtte fra familie og venner var viktig for den psykiske helsen til de som var på jobb i regjeringskvartalet 22. juli 2011. Men for å ha betydning for det posttraumatiske stressnivået over tid må støtten vedvare, viser denne artikkelen.

Personer som overlevde bombeangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011 hadde gjennomgående lavere nivå av posttraumatisk stress i etterkant dersom de følte at de hadde høy grad av sosial støtte. Det viser seg imidlertid at effekten av støtte fra venner og familie er kortvarig: Sosial støtte må vedvare, dersom det skal ha en effekt på forløpet av posttraumatisk stress over tid.

Hva betyr sosial støtte for psykisk helse?

Det ser ut til at høy sosial støtte forebygger et høyt nivå av posttraumatisk stress i utgangspunktet. Man kunne også tenke seg at personer som opplever å ha et godt og støttende nettverk på et tidlig tidspunkt har raskere nedgang i symptomer på posttraumatisk stress over tid. Men det ser ikke ut til å stemme for de som var på jobb 22. juli.

Forskerne finner at sosial støtte henger sammen med posttraumatisk stress på samme tidspunkt: De som opplever å ha god støtte, har lavere nivå av symptomer på posttraumatisk stress. Men på lang sikt hjelper det ikke kun å ha opplevd sosial støtte fra sine nærmeste rett etter hendelsen – støtten må også vedvare. Det er sosial støtte her og nå som har betydning for nivå av symptomer.

Måler utvikling over tid

Alle som var ansatt i regjeringskvartalet 22. juli 2011 har fått tilbud om å besvare et spørreskjema på tre tidspunkter i etterkant av terrorangrepet; etter ti måneder, etter to år og etter tre år. I studien om sosial støtte er det bare tall fra de som var til stede på jobb den aktuelle dagen som er med. Til sammen 259 av disse har besvart spørreskjemaet på minst ett av tidspunktene, og er med i studien.

Med flere målingstidspunkter har man mulighet til å se utvikling over tid, og forskerne kan derfor se om sosial støtte har en langtidsvirkning. Hvis den hadde det, ville tallene vist at de som oppga å ha god sosial støtte etter ti måneder, hadde en raskere bedring etter to år enn de som følte at de ikke fikk det de trengte. Men det er bare den samtidige effekten av sosial støtte som gir utslag ved de to senere målingstidspunktene.

Blir vennene slitne?

Forskerne har også testet om den sosiale støtten synker over tid. Er det belastende å kjenne noen som sliter, slik at venner og familie etter hvert trekker seg unna? Ifølge denne studien er svaret nei. Personer som opplever god sosial støtte ved ti måneder, opplever som oftest fortsatt god støtte etter to og tre år.

Den selvopplevde sosiale støtten er altså ganske stabil over lang tid. Det samme gjelder symptomer på posttraumatisk stress. Dette kan tyde på at andre fenomener som for eksempel personlighet eller andre typer ressurser kan bidra til å forklare sammenhengen mellom sosial støtte og posttraumatisk stress.

For eksempel kan det kan være slik at personer som er sosialt kompetente er bedre til å be om hjelp når de trenger det, og at dette bidrar til at de har en generelt lavere stressnivå.

Birkeland understreker at personene i denne studien er en ressurssterk gruppe, som dessuten fikk mye støtte på grunn av det helt spesielle traumet de var utsatt for. Det betyr at funnet om at sosial støtte er stabilt ikke nødvendigvis er generaliserbare til andre personer som har opplevd traumer.

Arbeidet med artikkelen er støttet av Rådet for psykisk helse og Extrastiftelsen.

Forskerne

  • Birkeland, Marianne Skogbrott

    Birkeland, Marianne Skogbrott

    Forsker II / Ph.d.

    Vis profil
  • Heir, Trond

    Heir, Trond

    Forsker I/Professor II ,UiO / dr. scient.

    Vis profil