Tema: Tvungen migrasjon og flyktninghelse

Negotiating Futures: How Schools Shape Belonging for Young Newcomers in Belgium, Denmark, Norway, and Sweden.

Spaas, C., Osman, F., Skovdal, M., Hilden, P. K., Derluyn, I., Durbeej, N., Sarkadi, A., Primdahl, N. L., Andersen, A. J., Verelst, A., Colpin, H., De Haene, L., (2024). Negotiating Futures: How Schools Shape Belonging for Young Newcomers in Belgium, Denmark, Norway, and Sweden. Journal of Child and Family Studies. doi:10.1007%2Fs10826-024-02923-x

Denne forskningsartikkelen undersøker hvordan skolen påvirker tilhørighet for unge flyktninger og innvandrere i Belgia, Danmark, Norge og Sverige.

Studien bruker fokusgrupper med 163 unge flyktninger i mottaksklasser, for å undersøke deres opplevelser av tilhørighet i skolen og hvordan de henger sammen med deres tilhørighet og trivsel. Funnene tyder på at skolen tilbyr både muligheter og barrierer for tilhørighet. De viser også at deres tilknytning lokalt er avhengig av hvordan denne sees i lys av deres transnasjonale forbindelse, for eksempel venner og familie, i andre land.

Lærer språk og sosiale ferdigheter

Skolen er en viktig arena for nyankomne flyktningelever for å lære språk og ferdigheter som er nødvendige for å delta i samfunnet. Noe som er gjennomgående for deltakerne fra alle land som er en del av denne studien. Skolen gir dem en følelse av tilhørighet og håp om å forme en meningsfull fremtid.

Sosial tilknytning og positive relasjoner med klassekamerater og lærere, gir nykommere emosjonell støtte, noe som bidrar til bedre psykisk og fysisk helse. Gjensidig anerkjennelse og empati mellom nykommere kan også lette språklæringen og gi dem mot til å delta i undervisningen.

Egne klasser for nyankomne kan skape avstand til storsamfunnet

Elevene fremhever verdien av å møte elever fra andre land. Samtidig kan de oppleve sosial isolasjon og ekskludering fra majoritetssamfunnet. Organiseringen av opplæringstilbudet i mottaksklasser er noe elevene opplever som segregering og skaper grunnlag for distanser til andre elever på skolen. Noen elever opplever diskriminering og fordommer, noe som kan ha negative konsekvenser for tilhørighet og motivasjon.

En positiv faktor for motivasjon og tilhørighet, er mulighet til å uttrykke seg og følelsen av medbestemmelse. Nykommere bør ha mulighet til å delta aktivt i skolesamfunnet og uttrykke sine meninger. Dette kan styrke deres følelse av tilhørighet og av å ha en stemme i det norske samfunnet.

Trenger anerkjennelse

For at de nyankomne flykningene skal føle seg hjemme på skolen, er det også viktig at de kjenner anerkjennelse og at de blir sett og hørt med utgangspunkt i de erfaringer og historie de bringer med seg. Nykommere har ofte behov for å kunne uttrykke sin religiøse og kulturelle bakgrunn på skolen og skolen bør aktivt arbeide for inkludering og likestilling for alle elever, uavhengig av bakgrunn. Representasjon av ulike kulturer i lærerstaben kan bidra til at nykommere føler seg sett og forstått.

Det er verdt å merke seg at studien fokuserer på mottaksklasser, som er en spesiell skolekontekst med fokus på integrering. Det er mulig at funnene ikke kan generaliseres til flyktninger og migranter som har bodd lenger i Norge.

Forskerne