Relationships between wellbeing polygenic scores, brain structure, and psychopathology in children.

Barn med genetisk disposisjon for livskvalitet har færre psykiske problemer

Har barn som er genetisk disponert for å ha god livskvalitet færre psykiske plager? Henger dette sammen med hvordan hjernen er bygget opp? Undersøkelse av nesten 9.000 barn gir svar – og flere spørsmål.

Forskerne, Christian K. Tamnes fra Universitetet i Oslo og Lia Ferschmann ved NKVTS samt deres samarbeidspartnere, undersøkte over 8.800 barn i alderen 9–11 år, fra den store amerikanske ABCD-studien.

Alle barna i studien har fått beregnet en genetisk skåre som sier noe om hvor stor genetisk tilbøyelighet de har til å oppleve god livskvalitet. Skåren er et tall som er laget ved å legge sammen små effekter fra mange ulike genvarianter.

Forskerne så på hvordan arvet tilbøyelighet for livskvalitet hang sammen med hvordan hjernen er bygget opp. De så også etter om det var en sammenheng med psykiske problemer foreldrene deres hadde rapportert om på vegne av barna.

Forskerne understreker at de ikke målte barnas faktiske opplevelse av trivsel i studien. Dette gjør det vanskelig å vite hvor godt de genetiske målingene faktisk sammenfaller med livskvalitet hos barn.

Resultatene viste at barn med genetisk disposisjon for god livskvalitet hadde færre psykiske problemer. Dette gjaldt både generelle psykiske vansker og mer spesifikke problemer som angst, depresjon og atferdsvansker. Sammenhengene var riktignok små, men statistisk signifikante.

Overraskende funn

Det viktigste budskapet fra studien er imidlertid at disse sammenhengene ikke kan forklares av de forskjellene i hjernestruktur som ble undersøkt. Forskerne hadde ventet å finne sammenhenger med hjernebarkens tykkelse og størrelse i flere hjerneregioner, særlig i områder som håndterer følelser og stress. Men analysene viste nesten ingen slike sammenhenger.

Den eneste sammenhengen gjaldt intrakranielt volum (ICV), som enkelt forklart er hodeskallens innvendige størrelse. Barn med høyere genetisk disposisjon for livskvalitet hadde gjennomgående litt større volum. Men, det er her snakk om en liten del, kun 1-3 prosent – av sammenhengen mellom gener og psykiske problemer. Psykopatologi gir kunnskap om biologiske aspekter ved vanlige psykiske lidelser

Dette er et overraskende funn. Tidligere studier på voksne har funnet sammenhenger mellom genetisk disposisjon for livskvalitet og spesifikke hjerneområder. Det nye funnet antyder at årsakene til sammenhengen mellom gener for livskvalitet og psykiske problemer i barndommen må søkes andre steder. Forskerne peker på at miljøfaktorer, utviklingsprosesser og andre biologiske mekanismer kan være viktigere forklaringer.

Gener og miljø i samspill

Genetiske disposisjoner for livskvalitet virker ikke alene – de påvirkes av miljøet. I denne studien fant forskerne at høyere utdanningsnivå hos foreldrene forsterket sammenhengen mellom genetisk tilbøyelighet for livskvalitet og god psykisk helse.

Økonomiske vanskeligheter alene hadde derimot liten eller ingen effekt. Der det var mulig å lese noe ut av materialet, var disse effektene små og bør tolkes med forsiktighet.

Resultatene antyder at genetiske påvirkninger kan komme tydeligere til uttrykk i mer ressurssterke miljøer. Noe forenklet kan man si at enkelte har gener som vil gi dem fortrinn eller forsprang i skoleprestasjoner. Det gjelder da i et miljø hvor alle har samme tilgang på støtte og undervisning av samme høye kvalitet. I et miljø preget av lavere kvalitet på skolene, vil disse genetiske fortrinnene bli maskert fordi miljøet setter begrensninger på hva man kan få til og oppnå.

Hvor går veien videre?

Studien har noen begrensninger. Den er basert på data fra ett tidspunkt, så forskerne kan ikke si noe sikkert om årsakssammenhenger over tid. I tillegg er de genetiske målingene primært utviklet fra studier på europeiske befolkninger, noe som begrenser hvor godt de fungerer for barn med annen bakgrunn.

Fremtidige studier må følge barn over tid for å forstå hvordan sammenhengen mellom gener og psykisk helse utvikler seg gjennom barndommen og ungdomstiden. Forskere må også lete etter andre mekanismer som kan forklare sammenhengen mellom genetiske disposisjoner for livskvalitet og psykiske problemer.