The impact of trauma and how to intervene: a narrative review of psychotraumatology over the past 15 years.
Olff, M., Hein, I., Amstadter, A. B., Armour, C., Birkeland, M. S., Bui, E., Cloitre, M., Ehlers, A., Ford, J. D., Greene, T., Hansen, M., Harnett, N., Kaminer, D., Lewis, C., Minelli, A., Niles, B., Nugent, N. R., Roberts, N., Price, M., Ref, A. N., Seedat, S., Seligowski, A. V., Vujanovic, A. A., (2025). The impact of trauma and how to intervene: a narrative review of psychotraumatology over the past 15 years. Taylor & Francis. doi:10.1080/20008066.2025.2458406
I anledning 15-årsjubileet for det vitenskapelige tidsskriftet European Journal of Psychotraumatology har alle medredaktørene skrevet en tekst hvor de har beskrevet noen høydepunkter fra de siste 15 årenes forskning på traumer og deres konsekvenser.
Denne gjennomgangen gir en overordnet oversikt hvor forskningsfeltet står når det gjelder kunnskap om hvordan traumer påvirker mennesker og hvordan vi best kan hjelpe dem som har opplevd traumatiske hendelser.
I hele artikkelen belyses perspektiver knyttet til kjønn, alle aldersgrupper (inkludert de svært unge og eldre) og kulturelle/samfunnsmessige kontekster.
Hva er et traume?
Det er ikke lett å gi en enkel, universell definisjon av hva som er traumatisk. De fleste mennesker opplever minst en stressende hendelse som kan betegnes som traumatisk i løpet av livet, men hvordan en person opplever og tolker en hendelse er ofte viktigere enn selve hendelsen. Både kulturelle forskjeller, kjønn, alder og livssituasjon spiller en rolle i hvordan vi opplever og håndterer traumer.
Symptompresentasjon, utbredelse og forløp som respons på traumatiske opplevelser varierer avhengig av individets alder og utviklingsfase, kjønn, og samfunnsmessige kontekster.
Konsekvenser av traumer
Traumer kan ha mange ulike konsekvenser for både mental og fysisk helse, ikke bare posttraumatisk stresslidelse (PTSD) som kanskje er det første mange tenker på.
Forskning på genetiske, molekylære og nevrobiologiske påvirkninger viser lovende resultater for bedre forståelse av underliggende risiko og motstandsdyktighet mot traumerelaterte konsekvenser.
Forebygging og behandling
Tidlige intervensjoner har potensial til å forhindre at akutte posttraumatiske stressreaksjoner eskalerer til en PTSD-diagnose, enten de gis i de første timene eller ukene etter traumehendelsen.
Likevel er forskning på forebygging fortsatt begrenset sammenlignet med det vi har av behandlingsforskning.
Det finnes flere evidensbaserte psykologiske, farmakologiske og komplementære/integrative intervensjoner. I tillegg er det også funnet nye måter å gi effektiv behandling på, som for eksempel via internett eller som korte og mer intensive formater.
