Noen barn og familier som utsettes for potensielt traumatiserende hendelser, vil ha behov for ekstra støtte og oppfølging i den første tiden. Hjelperens målsetting i denne fasen er å styrke følelse av trygghet; skape fysiologisk ro; øke følelse av tilhørighet; støtte opp om egen mestring; samt formidle håp.
Dersom slik støtte ikke er tilstrekkelig, så anbefales det mer fokuserte tiltak basert på hva som er den primære vansken, som for eksempel hjelp til problemløsning; håndtering av stressrelaterte plager; endring av uhensiktsmessige tanker; oppbygging av et godt sosialt nettverk; eller hjelp til å komme i gang med positive aktiviteter. Det anbefales at barna og familien blir fulgt over tid slik at de kan få mer hjelp og bistand dersom plagene ikke avtar.
