Tema: Vold og overgrep

Who gets to decide when children participate? Considering the complexities of consent and gatekeeping in violence research.

Meinck, F., Franchino-Olsen, H., Hafstad, G. S., Jud, A., Liel, C., Nikolaidis, G., Græsholt-Knudsen, T., (2025). Who gets to decide when children participate? Considering the complexities of consent and gatekeeping in violence research. International Journal of Child Abuse & Neglect. doi:10.1016/j.chiabu.2025.107679

Hvem får bestemme når barn skal delta i forskning om vold? 

u003cstrongu003eKrav om foreldresamtykke kan gjøre at de mest utsatte barna aldri får deltatt i forskning. En ny europeisk studie stiller derfor et viktig spørsmål: Er det riktig at foreldre kan stoppe barnas deltakelse, også om de gjør det av hensyn til seg selv og ikke for barnets beste?u003c/strongu003e 

I mange europeiske land må foreldre gi aktivt samtykke før barn kan delta i forskning. Dette skaper et problem når man skal spørre barn om de har opplevd vold. I mange tilfeller er det nettopp foreldrene som står bak volden. 

Data fra studier på Balkan og i Sør-Afrika viser tydelige forskjeller. Når aktivt samtykke kreves, deltar langt færre barn. I noen grupper er deltakelsen så lav som 28,6 prosent. Med passivt samtykke deltar over 90 prosent. 

Ikke bare deltar færre. De som deltar, rapporterer også sjeldnere om vold og overgrep. Det fører til at viktige erfaringer forblir skjult. 

Barn kan forstå samtykke 

Forskningen viser at barn fra 12–13 år ofte forstår hva samtykke innebærer. De kan vurdere risiko og ta egne valg. 

Samtidig finnes det en tydelig dobbeltstandard. Barn i samme alder kan holdes strafferettslig ansvarlige. I EU kan 13-åringer samtykke til behandling av egne data. 

I Norge kan barn fra 12 år samtykke til helseforskning i enkelte tilfeller. I Sverige gjelder dette fra 15 år. 

Er det skadelig å spørre? 

Noen mener det kan være belastende for barn å snakke om vold de selv har vært utsatt for. Forskningen gir et mer nyansert bilde. 

Et mindretall av barna opplever ubehag underveis. Samtidig sier de fleste at deltakelsen er viktig og nyttig. Mange opplever det som en lettelse å få fortelle. 

Gode rutiner er avgjørende. Det gjelder tydelig informasjon, mulighet til å trekke seg og støtte underveis. 

Samtykke er en prosess 

Samtykke bør ikke være en engangshandling. Det bør følges opp gjennom hele forskningen. 

Studier viser at barn kan følges opp med enkle pauser og spørsmål underveis. Dette gir dem kontroll og trygghet. 

I digitale spørreskjemaer bør det være lett å ta pause eller avslutte når som helst. 

Anbefalte endringer 

Studien anbefaler klare endringer: 

Barn er de viktigste kildene til kunnskap om egne erfaringer. Hvis vi ikke lar dem delta, mister vi viktig innsikt.

Forskerne

  • Hafstad, Gertrud Sofie

    Hafstad, Gertrud Sofie

    Forskningsleder

    Vis profil