ISTSS er den verdensomspennende organisasjonen innenfor traume-feltet, og presidentvervet henger høyt. Professor ved UiO og forsker I hos NKVTS, Grete Dyb, var president i 2015-16. Og nå skal altså Stensland tre inn i rollen. Direktør ved NKVTS, Cecilie Daae, stod først i rekken av gratulanter da resultatet var klart:

 – Det å delta i internasjonale forskningsmiljøer og -organisasjoner er utrolig viktig – av så mange grunner. Vi i NKVTS heier derfor på alle våre medarbeidere som tar på seg verv og roller. Det er utviklende både for den enkelte, men også for oss som fagmiljø. Ikke minst er det en tydelig anerkjennelse av NKVTS sitt arbeide at våre folk er ønsket i slike posisjoner også internasjonalt. At Synne nå blir president i ISTSS er en stor tillitserklæring fra det øverste, internasjonale nivået til henne personlig. For oss som organisasjon og miljø, er dette en ekstra stor og fargerik fjær i hatten, sier Daae.

Hektisk hverdag i en urolig verden

For ikke mange dagene siden stod Stensland hos Justis- og beredskapsdepartementet og overleverte rapporten fra 25. juni-studien til statsråd Aas-Hansen. Det har mildt sagt vært travle dager i etterkant med intervjuer, podkaster, kronikker og mer. I tillegg til alle andre arbeidsoppgaver, selvsagt. Uaffisert av all viraken var det en blid og energisk forskningsleder som tok imot både gratulasjoner og spørsmål om tanker rundt presidentvervet.

 – Tusen takk. Det er både en ære og et stort ansvar. Vi lever i urolige tider. Vi befinner oss i en tid der behovene for traumebehandling og støtte bare øker. Barn vokser opp midt i krigshandlinger og på flukt. Overlevende etter vold, overgrep og terror kjemper daglig for trygghet og grunnleggende rettigheter. Og selv om mange gjør en formidabel innsats verden over, ser vi samtidig at de som trenger hjelpen mest, ofte ikke får den, sier Stensland.

Kunnskap, mangfold og støtte

ISTSS ble grunnlagt i 1985 og skal fremme utvikling og utveksling av kunnskap om traumatisk stress. Stensland har vært en del av dette internasjonale fagmiljøet i 15 år. Hun har alltid vært opptatt av internasjonalt forskningssamarbeid og har tidligere hatt flere verv i organisasjonen. Hvordan har organisasjonen utviklet seg i hennes tid der, og hva ønsker hun å prioritere som president for å utvikle dens arbeid videre?

 – ISTSS har vokst til å bli et virkelig internasjonalt fagmiljø som jeg er stolt av å være del av. Organisasjonen har alltid vært opptatt av å bygge broer mellom forskning og praksis, og å sikre at kunnskapen når ut til dem som trenger den. Nå som jeg trer inn som president, vil jeg jobbe for å styrke denne kunnskapsbasen ytterligere. Jeg tar med meg erfaring fra forskning, praksis og internasjonalt samarbeid, og vil fokusere på tre hovedområder: å styrke kunnskapsgrunnlaget vårt, forsvare mangfoldet i tilnærminger og perspektiver, og støtte både dem som er rammet og de som står i frontlinjen under kriser og katastrofer. Vi må løfte stemmen for dem som trenger det mest og sørge for at hjelpen faktisk når frem, også når situasjonen er på sitt mest kritiske, sier Stensland.

Samarbeid er nøkkelen

Nyhetsbildet verden over preges av kriger og økende konfliktnivå. Samtidig opplever forskningsmiljøer økonomisk press, ikke minst press om hva det skal forskes på. Hvordan preger det fagmiljøet og forskerne, og finnes det håp om løsning?

 – Det skaper en følelse av maktesløshet som mange av oss kjenner på. Når vi ikke kan hjelpe alle som trenger det, blir vi motløse. Sosial ulikhet øker, og det rammer særlig de mest sårbare gruppene. Men jeg tror ikke det må være sånn. Vi har fantastiske fagfolk og enormt mye kunnskap – utfordringen er å ta den i bruk mer effektivt. Nøkkelen er samarbeid, helt klart. Vi må støtte hverandre bedre, dele erfaringer på tvers av faggrenser og ikke minst lytte. Lytte til fagfolk, til klinikere som står i front, og til dem som faktisk er rammet av vold og traumer. De ulike perspektivene vi får når vi kombinerer praktisk erfaring med forskning og nye teknologiske muligheter, de gir grunnlag for reelle løsninger og meningsfull endring, sier forskningslederen.

Engasjement og håp

Stensland er tydelig engasjert i arbeidet som ligger foran henne, og hun kommer stadig tilbake til at ISTSS skal og må jobbe for trygghet, for helse og for håp. Men i en verden hvor det er lett å bukke under for maktes- og motløshet i møte med den tilsynelatende uendelige rekken av nye hendelser som skaper traumer: hva gir henne håp og drivkraft?

 – At vi har så mange dedikerte mennesker i dette feltet, og at vi har mer kunnskap enn noensinne. Når vi klarer å jobbe sammen på tvers av grenser og disipliner, kan vi oppnå trygghet, bedre helse og ikke minst: gi håp til dem som trenger det mest. Det er det som driver meg fremover i denne rollen, sier den nyvalgte presidenten.