Hva om mekanismen vi har koblet til traumeminner, også gjelder våre beste øyeblikk?

Mange som har opplevd noe traumatisk forteller at de husker øyeblikkene rett før hendelsen spesielt godt. En ny norsk studie viser at dette fenomenet ikke er unikt for traumer. Øyeblikkene før emosjonelle hendelser ser ut til å huskes godt, uavhengig av om de er traumatiske, negative, eller positive. 

Den såkalte ‘varselsignal-hypotesen’ ble fremsatt av Anke Ehlers og kollegaer i 2002. Hypotesen hevder at detaljer fra øyeblikkene rett før en traumatisk opplevelse lagres spesielt godt i hukommelsen og kan advare oss mot liknende fare i fremtiden. Videre har det blitt foreslått at disse varselsignalene, i noen tilfeller, kan utløse påtrengende minner og på denne måten bidra til posttraumatiske stress symptomer. Ny norsk forskning gir et mer sammensatt bilde.  

I en eksperimentell studie sammenlignet forskerne hvordan 175 deltakere husket øyeblikkene rett før selvopplevde nøytrale, positive, negative og traumatiske hendelser.  Studien er den første til å systematisk sammenligne hvor livaktig og detaljert personer husker tiden før ulike typer emosjonelle opplevelser. 

Emosjoner er avgjørende 

Tidligere forskning har vist at traumeutsatte kan oppleve sterke eller påtrengende minner knyttet til sanseinntrykk fra tiden rett før traumet inntraff, som for eksempel lysene fra en motgående bil rett før en trafikkulykke eller lyden av fottrinn rett før et overgrep. Dette har blitt tolket som uttrykk for en særskilt varslingsmekanisme knyttet til traumeminner.  

I denne studien utfordret forskerne denne hypotesen, ved å undersøke om livaktighet og grad av detaljer i slike minner faktisk var spesifikk for traumer, eller om den også gjaldt andre emosjonelle hendelser. 

Studien viste at deltakerne husket øyeblikkene før både positive, negative og traumatiske hendelser langt mer levende og detaljert enn øyeblikkene før nøytrale hverdagsopplevelser. Det var derimot små forskjeller mellom positive, negative og traumatiske minner.  Det avgjørende var altså ikke om opplevelsen var god, vond eller traumatisk, men om den var emosjonelt betydningsfull. Studien fant heller ikke støtte for at graden av livaktighet i minner fra tiden før traumatiske hendelser kunne forutsi posttraumatiske stressreaksjoner. 

Et mer nyansert bilde 

Resultatene tyder på at sterke minner for øyeblikkene før en hendelse ikke er et fenomen som er forbeholdt traumer. Snarere peker funnene mot en mer generell hukommelsesprosess, der emosjonell betydning gir sterkere minnespor, også for det som skjer i forkant av hendelsen. 

Hva som ligger bak dette, vet vi foreløpig ikke. Det kan handle om hvordan minner lagres i øyeblikket, hvordan de gjenkalles senere, eller hvordan vi fyller inn detaljer i etterkant av en hendelse. 

Forskerne understreker samtidig at manglende støtte for varslingssignal-hypotesen ikke betyr at sanseinntrykk fra tiden før et traume er uten klinisk relevans. Tidligere forskning viser at sanseinntrykk fortsatt kan utløse påtrengende minner, også når de stammer fra øyeblikkene før en traumatisk hendelse. 

Studien bidrar dermed til et mer nyansert bilde av hvordan minner formes. Hukommelsen knytter seg ikke bare til selve hendelsen, men også til det som leder opp til det, særlig når hendelsen oppleves som følelsesmessig viktig, uavhengig av om utfallet er positivt eller negativt.