Psykisk uhelse og ekstremt tankegods diskuteres side om side på ytterliggående nettforum
Ny rapport viser at sårbare mennesker med psykiske helseproblemer søker hjelp på digitale plattformer der forebyggingsapparatet er fraværende.
På ytterliggående nettplattformer diskuterer brukere sine psykiske plager, opplevelser med utenforskap og ensomhet, behandlingserfaring og selvmordstanker. Samtidig preges disse plattformene av retorikk fra ytre høyre, rasisme, misogyni, hets mot minoriteter og konspirasjonstankegang.
Det viser en ny forskningsrapport fra NKVTS som lanseres 22. januar. Forskerne har analysert hvordan psykiske helseproblemer møtes i et ytterliggående nettmiljø.
Forskerne er gitt tilgang til og har analysert samtaler på nettforumet 4chan, mer spesifikt til subforumet «/norgetråden/».
Svake sosiale bånd og konspirasjonsteorier
– Digitale plattformer tilbyr tilhørighet med lav risiko for avvisning, men de sosiale båndene er svake og gir i liten grad reell støtte og omsorg, sier prosjektleder Per Moum Hellevik.
De formene for psykiske plager som ble hyppigst diskutert var depresjon, ensomhet, suicidalitet og rusproblemer. Mange brukere forteller at de har falt ut av utdanning og yrkeslivet, og at de har få eller ingen sosiale relasjoner.
I diskusjonene dukker det jevnlig opp henvisning til konspirasjonsteorier, blant annet knyttet til psykisk helsevern. Respons på poster om psykisk smerte og selvmordstanker kunne være støttende, men kunne også hetse eller latterliggjøre den som postet. Mange fikk lite hensiktsmessige råd om helsehjelp, og noen poster fikk ingen svar.
Forebyggingsapparatet må bli mer til stede
– Forebyggingsapparatet er i liten grad til stede på disse plattformene, der radikalisering foregår side om side med hjelpebehov. Det er klare utfordringer knyttet til oppsøkende forebyggingstiltak, men det er viktig å gripe denne muligheten til å intervenere, sier Hellevik.
Utenforskap kom tydelig frem i dataene: Mange av brukerne opplevde å falle utenfor på sosiale arenaer, mange manglet jobb og nettverk, og mange var svært ensomme.
– Det er ofte slik at personer som ender opp i et radikaliseringsforløp står overfor store problemkomplekser, der psykisk uhelse er én faktor av flere, påpeker Hellevik.
Direkte oppfordringer til vold var sjeldne i materialet, men konspiratorisk tankegods var nokså vanlig.