Den nye håndboken skal gjøre det lettere å ta opp et vanskelig tema og skape endring i egne miljøer. Den er tilpasset personer med somalisk bakgrunn, den største berørte gruppen i Norge, men skal også brukes av helsesykepleiere, jordmødre, fastleger, lærere, ansatte i barnevernet og frivillige organisasjoner som møter målgruppen. 

– Vi så at det fortsatt var folk i miljøet som faktisk ikke var negative til praksisen. Vi vet at mange ikke får den helsehjelpen de trenger, og at mange får den for sent. Dette er utfordringer vi må fortsette å jobbe med. Vi er ikke i mål, sier NKVTS-forsker og forfatter Ragnhild Elise B. Johansen. 

Johansen har arbeidet med temaet i 30 år, i Norge og internasjonalt. Under utviklingen av håndboken har hun samarbeidet tett med fagpersoner og andre ressurspersoner som har erfaring med å skape endring i miljøene, med både norsk og somalisk opprinnelse.  

Kunnskap og illustrasjoner som kan brukes i samtaler 

Håndboken består av ni kapitler om  

• utbredelse 
• anatomi 
• helsekonsekvenser 
• seksualitet 
• graviditet og fødsel 
• helsehjelp 
• religion 
• norsk lov 

Boken har Illustrasjoner og konkrete undervisningsopplegg som skal gjøre det enklere å formidle kunnskapen og legge til rette for samtaler med ulike aldersgrupper og kjønn.  

Kan vekke smertefulle minner 

Forfatterne anbefaler å sette av god tid til spørsmål og diskusjon. De understreker at temaet må behandles varsomt.  

– Informasjonen og illustrasjonene kan vekke smertefulle minner hos personer som selv er omskåret, så derfor må deltakerne forberedes om de skal vises illustrasjoner av kjønnslemlestelse, sier Johansen.  

Hva skal til for å skape endring? 

På seminaret presenterte Johansen forskning fra to NKVTS-prosjekter som har undersøkt endringsvilje og virkningen av tiltak mot kvinnelig omskjæring blant somaliere i Norge.  

De som møter målgruppen bør kjenne til forskjellene mellom ulike typer kvinnelig omskjæring, sier Johansen. Holdningene kan variere avhengig av hvilken type eller hvilket omfang det er snakk om. 

– Det er ikke nok bare å spørre: «Er du for eller mot omskjæring?» Man må spesifisere type, grad eller omfang. 

Mennene må med 

Siidali Omar og Farhia Mohamed fra organisasjonen INFO123 bidro med egne perspektiver og erfaringer. Som selv berørt snakket Mohamed om hvordan fagpersoner kan ta opp kvinnelig omskjæring på en trygg og respektfull måte, uten å påføre skam. Omar fremhevet menns rolle og ansvar. 

Et sentralt budskap i håndboken er at både kvinner og menn må involveres i arbeidet mot kjønnslemlestelse. Menn kan støtte kvinner i å oppsøke helsehjelp og bidra til å beskytte jenter mot omskjæring. Forfatterne understreker at selv om det er kvinner som har hovedansvaret for praksisen, og lider under den, gjør de det primært fordi de tror dette er noe menn forventer og ønsker. Kunnskapen fra håndboken kan deles videre med familie og nettverk i Norge og andre land. 

Råd til de med berøringsangst 

I diskusjonen under seminaret kom det fram at tjenestene har mye kunnskap om kjønnslemlestelse, men at mange vegrer seg for å ta opp temaet med berørte. Blant annet er de redd for å stigmatisere eller fremstå rasistiske.  

– Tabu bidrar til avstand. Det er mye bedre å være direkte og tydelig, så lenge man omtaler andre med respekt, sier Mohamed, som også jobber i barneverntjenesten.  

Til ansatte i tjenestene har hun følgende oppfordring: 

– Vis at du er åpen for å snakke om temaet. Spør, i stedet for å anta, og ha gjerne en plakat eller informasjonsmateriell synlig, slik at berørte forstår at du er åpen for en samtale og at det blir trygt for dem å ta opp temaet med deg.  

Kunnskap om egen kropp angår alle 

– Jeg håper håndboken fører til fornyet innsats i berørte miljøer. Vi ser at det funker best når det kommer innenfra miljøet selv. Oppmerksomheten rundt dette temaet går litt i bølger i Norge, så det er viktig vi ikke glemmer tematikken, sier Johansen. 

Hun tenker håndboken kan være nyttig for flere.  

– Folk er jo veldig interessert i å forstå og bli kjent med sin egen kropp. Uansett om du er omskåret eller ikke, så kan det være fint å vite hvordan kroppen fungerer og hvordan ulike inngrep påvirker den.