Til Kunnskapsdepartementet
Høring – forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser til høringsbrev om Forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.
NKVTS utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk stress. Formålet er å bidra til å forebygge og redusere de helsemessige og sosiale konsekvensene som vold og traumatisk stress kan medføre. Senteret har et tverrfaglig perspektiv, og omfatter både medisinske, psykologiske, sosiale, kulturelle og rettslige forhold. Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet finansierer i hovedsak driften av senteret. NKVTS har gjennomført flere forskningsstudier som er relevant i forhold til lovforslaget. Se referanselisten.
NKVTS vil med dette komme med et høringssvar til Forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger.
Kunnskapsdepartementet foreslår at kandidatene skal ha kunnskap om barn og unge som er utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt. Kandidatene skal kunne identifisere tegn på vold og overgrep, kunne følge opp barn med slike utfordringer og skal kunne sette inn nødvendige tiltak og behandling og henvise videre ved behov. Kandidatene skal ha relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse. Dette mener NKVTS er gode utgangspunkt for å kunne møte barn og ungdom som er utsatt for vold og seksuelle overgrep. NKVTS vil påpeke at våre studier[1] viser at blivende barnevernspedagoger opplever at de lærer for lite om barn som blir utsatt for vold og overgrep til å kunne fremme en bedre livskvalitet hos barn og ungdom som er utsatt for vold. Studentene har ikke kommet i dybden på de disse temaene i undervisningen og ønsker seg en mer metodisk og praktisk orientert undervisning om disse temaene.
Kunnskap om barn som blir utsatt for vold og overgrep blant blivende barnevernspedagoger
En stor andel av barn og unge i Norge blir utsatt for alvorlig fysisk vold og grove seksuelle overgrep[2]. I en landsomfattende omfangsundersøkelse om vold og overgrep ble det oppgitt at seks prosent var utsatt for alvorlig vold fra sine foresatte i barndommen og 23 prosent var utsatt for minst én form for seksuell krenkelse i løpet av oppveksten[3]. Skadene som påføres disse barna, som følge av vold og seksuelle overgrep, er av betydning for barns fungering både med hensyn til konsentrasjonen, læring og sosialt samspill mellom voksne og barn[4]. Volden og overgrepene kan få alvorlige konsekvenser for barnets emosjonelle, kognitive og atferdsmessige utvikling, og for helsen og livskvaliteten knyttet til blant annet en økt risiko for å utvikle angst og depresjon[5]. Det er også en forhøyet risiko for at barn som utsettes for vold og overgrep blir utsatt for dette igjen og blir utsatt for andre former for vold og overgrep[6].
Barnevernets samfunnsoppgave er å ivareta og undersøke barns omsorgssituasjon. De har en sentral rolle både når det gjelder å oppdage barn som er utsatt og å iverksette hensiktsmessige tiltak. For at dette skal kunne være mulig å oppfylle, kreves gode kunnskaper om utsatte barn og unge.
Med dette som bakgrunn, er det alvorlig at barnevernspedagogstudenter rapporterer om at de savner kunnskap om barn som blir utsatt for vold og overgrep, og mener at de lærer for lite på dette feltet for å kunne fremme en bedre livskvalitet hos barn og ungdom som er utsatt for vold. De blivende barnevernspedagogene oppgir at de har fått undervisning om fysiske overgrep og seksuelle overgrep, men de har fått alt for lite undervisning og opplever at de ikke har fått tilstrekkelig kompetanse med hensyn til deres fremtidige yrkesliv. Undervisningen om fysiske overgrep, seksuelle overgrep og samtalemetodikk er ofte lagt til ett år av studieforløpet og for flere av studentene er det kun gitt enkeltstående forelesninger. Barnevernspedagogstudentene opplever at de ikke har kommet i dybden på disse teamene, at man bare har fått overskriftene, eller «pirket bort i noe» som studenten forstår er viktig for deres framtidige yrkesliv. En student uttrykker dette: «det er flere viktige temaer som vi har pirket borti, men som jeg ikke har tilstrekkelig kunnskap om som snart ferdigutdannet barnevernspedagog».
Mange av de blivende barnevernspedagogene påpeker at undervisningen de har fått har hatt mye fokus på teori, og at de ikke har fått kunnskap om hvilke verktøy de har tilgang til i sin profesjon, og hvordan de kan handle når de mistenker at et barn utsettes for vold og overgrep. Flere mener at de kan bli vanskelig å handle i praksis når man ikke vet hvordan man skal handle og hva som skjer når man handler. Studentene forklarer at de har et behov for mer praktisk og metodisk undervisning om disse temaene.
Som et ledd i ønsket om mer praktisk og metodisk undervisning, som hjelper studentene til å forstå hvordan noe kan gjøres, har flere blivende barnevernspedagoger et ønske om mer teoretisk, praktisk og metodisk kunnskap om hvordan man samtaler med barn om vanskelige spørsmål som vold og seksuelle overgrep. Flere studenter vil ha undervisning om hvordan de kan gå videre og samtale med barn som de er bekymret for.
Avsluttende kommentar
NKVTS vil med dette støtte forslaget til felles rammeplan slik det er formulert. Rammeplanen gir viktige presiseringer for helse- og sosialfagutdanninger, og slik vi ser det vil dette potensielt kunne styrke fokus på temaer definert gjennom læringsmålene. Ved NKVTS er vi særlig opptatt av læringsmål om omsorgssvikt, vold og overgrep som er definert i punkt 7. Fra vår erfaring med det helse- og sosialfaglige tjenesteapparatet er det særlig ved overganger mellom ulike etater og samhandling mellom ulike yrkesgrupper at utfordringer oppstår. Dette er nevnt i punkt 4. Vi ser det som viktig at punkt 4 og 7 er definert som egne læringsmål i en forskrift.
Vi ser det videre som en fordel om § 3 i forskriften vektlegger betydningen av at undervisningen er praktisk og metodisk orientert, og at undervisningen legges til flere år av studieforløpet. Dette mener studentene i våre undersøkelser er nødvendig for å komme i dybden på disse teamene, vite hvilke verktøy de har tilgang til i sin profesjon og hvordan de kan handle når de mistenker at et barn utsettes for vold og overgrep. Studentene mener at en slik undervisning er nødvendig for å få tilstrekkelig kunnskap for å møte barn som er utsatt for vold og overgrep i sitt fremtidige yrkesliv.
Vennlig hilsen
Carolina Øverlien
Forsker II/Docent
Jon-Håkon Schultz
Professor/Forsker I
Linda Holen Moen
Forskningsmedarbeider
Relevant forskning fra NKVTS
Sogn, H. (2007). Undervisning om vold ved universiteter og høgskoler. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 2/2007).
Øverlien, C., & Moen, L. H. (2016). «Takk for at du spør!» En oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn blant blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og førskolelærere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2016).
Øverlien, C., & Sogn, H. (2007). Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2007).
Disse kildene har vi henvist til i fotnoter i vårt høringssvar:
Danielson, C. K., de Arellano, M. A., Kilpatrick, D. G., Saunders, B. E., & Resnick, H. S. (2005). Child maltreatment in depressed adolescents: differences in symptomatology based on history of abuse. Child maltreatment, 10(1), 37-48.
Finkelhor, D., Turner, H.A., Shattuck, A., & Hamby, S.L. (2015). Prevalence of childhood exposure to violence, crime, and abuse: results from the national survey of children’s exposure to violence. JAMA Pediatrics, 169(8), 746. doi: 10.1001/jamapediatrics.2015.0676
Hamby, S. L., Finkelhor, D., Turner, H. A., & Ormrod, R. (2010). The overlap of witnessing partner violence with child maltreatment and other victimizations in a nationally representative survey of youth. Child abuse & neglect, 34(10), 734-741
Mossige, S., & Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge: Omfang og utviklingstrekk 2007–2015. (NOVA Rapport 5/2016).Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Mossige, S., & Stefansen, K. (2007). Vold og overgrep mot barn og unge : en selvrapporteringsstudie blant avgangselever i videregående skole. (NOVA Rapport 20/2007). Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring.
Schultz, J. H., & Raundalen, M. (2006). Krisepedagogikk- hjelp til barn og ungdom i krise. Oslo: Universitetsforlaget.
Thoresen, S., & Hjemdal, O. K. (2014). Vold og voldtekt i Norge: en nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv (Rapport 1/2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Øverlien, C., & Moen, L. H. (2016). «Takk for at du spør!» En oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn blant blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og førskolelærere. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2016).
Øverlien, C., & Sogn, H. (2007). Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle. Oslo: Nasjonalt kunnskapsssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 3/2007).
Fotnoter
[1] Øverlien & Moen, 2016; Øverlien & Sogn, 2007
[2] Thoresen og Hjemdal, 2014
[3] Mossige & Stefansen, 2016
[4] Raundalen & Schultz, 2006
[5] Mossige & Stefansen, 2007; Danielson, de Arellano, Kilpatrick, Saunders, & Resnick, 2005; Thoresen & Hjemdal, 2014
[6] Hamby, Finkelhor, Turner, & Ormrod, 2010; Finkelhor, Turner, Shattuck, & Hamby, 2015