Felles utfordringer rundt rekruttering av deltakere til forskningsstudier, samt likheter og forskjeller i krisesenterordningene våre, har stått i fokus under besøket til Johanna Hietamäki.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Hietamäkis fagfelt er sosialt arbeid. Ved Institutet för hälsa och välfärd (THL), som er et uavhengig, statseid ekspert- og forskningsinstitutt under Finlands sosial- og helsedepartement, har hun hovedansvar for voldsforskningen. De er nå i oppstartfasen med en longitudinell studie om krisesenterbrukere i Finland.
Utforskning av krisesentrenes rolle i Norge og Finland
– NKVTS-forsker Solveig Bergman har vært en utmerket vert, og holdt meg informert om pågående forskning på krisesentre ved NKVTS. Gjennom henne har jeg også fått kontakt med andre universitetsforskere i Norge, og innsikt om historien til anti-vold-arbeid og krisesentre i Finland, forteller Hietamäki.
NKVTS har et pågående forskningsprosjekt om voldtektsutsattes møter med tjenestene, TRUST-studien. Hietamäki sier det var spesielt opplysende å høre om utfordringene TRUST-studien møtte i rekrutteringen av deltakere fra tjenestene.
– Jeg deler disse utfordringene og leter selv etter mulige løsninger på å rekruttere deltakere til vår studie om krisesenterbrukere, sier hun.
Forskjeller i krisesentertilgang for menn
Både Finland og Norge forsker på krisesentre og har krisesenterlover. I Norge er kommunene ansvarlige for å organisere krisesentertjenester og er forpliktet til å støtte klienter selv etter at de forlater krisesenteret.
– I Finland er staten ansvarlig for å organisere krisesentre, men disse krisesentrene følger ikke opp klienter i samme grad som i Norge. Finsk lovgivning og tjenestesystemet kunne dra nytte av denne tilnærmingen, sier Hietamäki.
Hun forteller at de fleste organisasjoner som tilbyr krisesentertjenester i Finland, er barnevernsorganisasjoner, mens mange krisesentre i Norge historisk sett er påvirket av en feministisk tilnærming. Det får følger blant annet for menns adgang til krisesentrene.
– Begge land tilbyr krisesentertjenester til alle individer, men det er forskjeller når det gjelder menn i krisesentre. I Finland kan menn få tilgang til og bruke de samme fasilitetene i nesten alle krisesentre, i motsetning til i Norge hvor det er separate fasiliteter for kvinner og menn.
Muligheter for fremtidig forskningssamarbeid
– Det vil være verdifullt å utforske likhetene og forskjellene i våre krisesentertjenester ytterligere og lære av hverandre. Dette er også viktig fra et forskningsperspektiv, spesielt når det gjelder forskning på krisesentre. Jeg håper dette besøket vil være begynnelsen på et forskningssamarbeid, sier Hietamäki.
Tar med idé tilbake til Finland
Når gjesteoppholdet går mot slutten, er det særlig én ting hun tar med seg i bagasjen.
– Jeg synes de interne forskningsseminarene dere holder er utmerkede. Fremover vil vi nok erstatte morgenkaffen ved THL med tilsvarende forskningslunsjer, sier Hietamäk. Hun legger til at hun også vil ta med seg kunnskapen og kontaktene hun har fått her tilbake til Finland.
Nordisk utvekslingsordning for offentlig ansatte har dekket Hietamäkis opphold ved NKVTS.