Foreldre kan selv bidra til god behandling av barn med traumer

Tekst: Øystein Rygg Haanæs

Foreldrene får veiledning av terapeut underveis, og sammen løser foreldre og barn oppgaver som skal lære barna å håndtere stressymptomer. 

Totalt 82 familier var med i studien, og fire av fem (78 %) gjennomførte behandlingen, som har fått navnet «Trinnvis sammen». Av dem som gjennomførte, hadde tre av fire barn (76,5 %) så stor bedring at de ikke trengte videre oppfølging. 

Behandlingen passer godt i norske kommuner

– Vi kan foreløpig ikke si noe om de langsiktige effektene av foreldreledet traumebehandling, men resultatene samsvarer godt med funn fra studier i USA, sier NKVTS-forsker Silje Mørup Ormhaug. 

Hun forteller at formålet med den norske studien – som var den aller første utprøvingen av metoden utenfor USA – var å finne ut om behandlingsformen er egnet for norske kommuner. 

– Det kan vi svare ja på. Terapeutene likte å jobbe på denne måten, både foreldre og barn likte metoden, og en høy andel av barna opplevde stor bedring. 

Barna hadde sterke symptomer

Barna som deltok var i alderen 7-12 år. Alle hadde et høyt nivå av posttraumatisk stress da behandlingen startet.  

– Typiske symptomer kan være gjenopplevelser som mareritt, påtrengende minner og flashbacks som er så sterke at det kjennes ut som om du opplever hendelsen på nytt. Vi snakker også om ulike former for unngåelse, der barna bruker mye krefter på å slippe å bli minnet om det som skjedde. De unngår aktiviteter og steder som kan trigge vonde minner, sier Ormhaug.  

En del av barna strevde også med sinne, søvnproblemer, redsel og tristhet. 

– Vi var faktisk litt overrasket over hvor sterke symptomer mange av dem hadde. Det sier en del om hvilke oppgaver og utfordringer kommunene har når det gjelder å ivareta barns psykiske helse, sier Ormhaug. 

Foreldre og barn løser oppgaver sammen

Terapeutene som veiledet foreldrene, har selv fått opplæring av NKVTS og behandlingens utvikler, professor Alison Salloum.  

Under behandlingen løser barn og foreldre sammen oppgaver fra en bok.  

– Det er snakk om klassiske terapeutiske oppgaver som går igjen i mange former for behandling av posttraumatisk stress, men her er oppgavene gjort tilgjengelig i et språk de fleste kan forstå, sier Ormhaug. 

Oppgavene handler blant annet om å skape forståelse og forutsigbarhet for barna. De får vite hva traumer er og hvorfor de har de symptomene de har. Avslapningsøvelser gjør det lettere å håndtere stress, roe seg ned og sovne om kvelden. 

Les mer om prosjektet: Stepping Together for Children After Trauma (ST-CT): Feasibility and Predictors of Outcome of a Parent-led, Therapist Assisted Treatment.

Øver på å takle skumle situasjoner

– I tillegg gjør de eksponeringsøvelser, som vi tror er den delen av behandlingen som har størst effekt. Det handler om at foreldrene hjelper barna til å stå i situasjoner barna synes er skumle, forklarer forskeren. 

– Et barn som har vært i en bilulykke kan bli veldig skremt av lyden av glass som knuser. Da kan man gå til en returcontainer og knuse glass sammen. Da øver barnet seg på å tåle lyden og forstå at den ikke er farlig. Ellers kan barn som har vært utsatt for vold bli veldig redde for høye stemmer. Da kan man øve seg på å tåle at noen roper og skriker, for eksempel ved å gå sammen på fotballkamp. 

Både foreldrene og barna likte behandlingen godt. På en skala fra 1-10, der 10 er best, ga barna behandlingen en skår på 8,3 og foreldrene 9,0. 

Mange fordeler med at foreldrene tar ansvar

At foreldrene overtar deler av traumebehandlingen av egne barn, kan ifølge Ormhaug ha mange fordeler. 

– Det er mindre ressurskrevende for terapeutene, som ikke trenger å treffe familien så ofte. Foreldrene slipper dessuten å ta seg fri fra jobb for å treffe terapeuten i kontortida, og barna trenger ikke fri fra skolen. Vi tror også det er vesentlig mindre kostnadskrevende enn full behandling hos terapeut. Studier Salloum har gjort i USA tyder på besparelser på rundt 50 prosent, sier hun. 

På lang sikt tror Ormhaug nytten for den enkelte familie – og samfunnet – kan være enda større. 

– Foreldrene som var med i studien vår snakker om at de forstår barna sine bedre. De synes de har fått nyttige verktøy som gjør dem i stand til å hjelpe egne barn på en annen måte enn før. For barna er foreldrenes innsats i behandlingen en viktig bekreftelse på at foreldrene gjør alt de kan for at barna skal ha det bra. I sum tror jeg dette skaper trygghet og grobunn for godt samspill på sikt. 

Passer foreldreledet behandling for alle?

Den norske studien tyder på at de som har flere eller sterkere symptomer ved starten av behandlingen, i større grad trenger oppfølging av terapeut etterpå. 

Forskerne så også på om det var bestemte typer traumer som kunne forutsi om behandlingen ville hjelpe. 

– Vi fant noe høyere symptomtrykk etter behandling hos dem som hadde opplevd det vi kaller interpersonlige traumer. Det er traumer som er påført barnet av andre, for eksempel gjennom vold, mobbing eller seksuelle overgrep. Men dette er et usikkert funn som vi må undersøke videre, forteller Ormhaug. 

I gang med større studie

NKVTS er nå i gang med en større, langsiktig studie der det så langt er rekruttert 26 kommuner for utprøving av behandlingen. 

I denne studien skal de som får foreldreledet behandling sammenlignes med barn som får «vanlig» behandling hos terapeut.  

– Vi er spente på om vi får samme resultater som i USA, der forskerne fant at foreldreledet behandling var like effektivt som 12-15 timer med terapeut. Det kan i så fall frigi ressurser som terapeutene kan bruke på de barna som har mest behov for omfattende oppfølging, sier Ormhaug. 

Referanse 
Ormhaug, Silje. m.fl.: “Stepping Together for Children After Trauma (ST-CT): Feasibility and Predictors of Outcome of a Parent-led, Therapist Assisted Treatment”, Research on Child and Adolescent Psychopathology 52, 1413–1425 (2024). https://doi.org/10.1007/s10802-024-01199-5